Likevel.net

Jeg har fått meg jobb.

Tusen takk for blomstene.

Denne blogposten er en del av et brevutveksling mellom meg og MB, student ved Universitetet i Bergen. MB var tilstede på min eksamen nå i vår og spurte et spørsmål det ikke ble tid til å besvare. Brevutvekslingen referer til artikkler det ikke er gjort spesielt rede for og er på det viset et govt utkast til en mer helhetlig tekst. Jeg håper at teksten kan være nyttig for andre som et intressert i temaet, både ved å sette fingeren på noen vanskeligheter og videre lesing. Min uthevelse på spørsmålet.

Read the rest of this entry »

Smelt 100g mørk sjokolade (70%), bland
1/2 t-skje med malt kardemomme. Rør sammen. Ha i passende form.

Kan gjerne serveres med denne vinen , Fontana fredda Nebbiolo 2005

Dette er en av mine favoritter som jeg har måtte gi opp i mangel på erstattningsprodukter. Uansett legger jeg oppskriften ut, den er orginalt hentet fra freia hvit sjokolade sitt innpakkningspapir, men med mine kommentarer og justeringer.

Read the rest of this entry »

Jeg er nå pedagog.

Bacheloroppgaven min var om kunnskapsyn i nettbasert kommunikasjon[1].

1:Jeg må avklare med UIB hva reglene for publisering er før jeg legger den ut.

Jeg venter på å begynne eksamen, og fikler med presentasjonen min samtidig. Som selfølgelig er en anledning til å surfe litt. Jeg har tatt feed lenge på spiritstich, et nettsted for håndarbeide av retro spillfigurer.  Nå er det lagt til i høyremenyen. Kos dere med dem, og: her er håndarbeide etter min smak, stilig, nyttig og lett å rengjøre.

For noen år siden kom en uheldig forsker frem til at det ikke finnes kvinnelige hackere. Det har senere blitt motbevist. På så mange måter. Itavisen sine skribenter har ikke fått med seg dette. Hvem er det de ansetter? Tilfeldige intresserte ? Hva med å grave opp en journalist? Uansett er det på tide at Tore Neset får seg noe å annet å gjøre. Han har insistert på å holde på tanken om at ITverden er for gutter i årevis, det setter ITavisen i dårlig lys.

Ikea vil ha et standard bygg i åsane. Byrådet syns det blir for stygt om hele bygget skal være i blikkplater i blått og knall gult. Etter mitt første og forhåpentligvis siste møte med Ryanair sin estetikk er jeg enig[1].

Jeg er en tilhenger av standarder, spesielt i programvareverdenen. Det kan for eksempel forenkle og stabilisere en kommunikasjonssituasjon. Likevel tør jeg påstå at tanken om å standardisere BYGG er en dårlig ide.

Hva med gjøre bygget i seg selv til et ikon som representerer IKEA, fremfor å insistere på at bygget skal være en(da en) flate å male logoen på.  The british museum (som jeg nylig hadde anledning til å se raskt på og inni) er ikke bare en hall for å oppbevare historiske gjenstander, The harrods er et kjøpesenter som er like mye en turistattraksjon som det er et kjøpesenter, på grunn av blant annet “the egyptian hall”. Ikea kan gjøre noe mer enn å bare være en koloss med billige designmøbler, de kan bygge et landemerke som det går an å vedkjenne seg.

1: Dette skal jeg berette om i første festlige anledning, det er en opplevelse som må beskrives med heftige gestukuleringer og grimaser.

Tok en pause fra skrivingen. Har fått en videresendt post om at dataforeningen skulle ha kunnskapskafé, hvor temaet var sosiale verktøy. Midt i blinken for en faglig pause.

Tanken bak kunnskapskafé er å lage faglige pubtalks. Altså samtale som er ustrukturerte, og drevet av kollektiv tenking.

Det var veldig avslappende og krevende på samme tid. Slik som kollektive tenkeprosesser er, for de utløser en masse tankerekker, men som ikke nødvendigvis blir fullført fordi det sammtidig er tenking utenfor hodet.

Det ble litt snakk om twitter, jeg har ikke helt kastet meg på den bølgen. Lurer på det, kunne vært litt gøy. Jeg ble påminnet noe jeg leste i hagebladet for askøy(?), en oversikt over foredrag i år. “Finnes det hvite roser”. Det var et herlig filisofisk spørsmål.

Tilbake til kunnskapskafén, det var snakk om alt mulig. Mye kjent, det vil si jeg kjente igjen teorien bak, men den var ikke uttalt. Men det er vanlig i slike sammenhenger. Og dte skjønner jeg godt, for referanserammen er forskjellig, i studiesituasjoner vil vi gjerne studere teoriene, i jobbsammenheng vil vi bruke dem.

Stikkord: Lektion.se twitter, uformelle samtaler, fravær av naturlige samtaler i arbeidslandskapet, deling av kunnskaper og verdien av dem. Dessuten ble jeg påminnet å publisere den listen over ord jeg har. Fikk noen nye fine. Så jeg tror jeg lager en fast side på dem, så legger jeg til nye ord når jeg finner alle lappene mine.

Innlegget er litt for hissig til å sendes inn til BT. så jeg får la det ligge litt til etter 15 mai. Innspill er velkommene.

“Computers will not replace teachers. However, teachers who use computers will replace teachers who don’t.” –Ray Clifford, Defense Language Institute

Forklaringen på denne påstanden er enkel om vi ser på den sosiokulturelle tradisjonen/forståelsen. Artifakter er objekter vi bruker for å tenke, vi tenker anneledes med blyant i hånden, enn vi gjør med pensel, eller for den sakens skyld hammer. Hvordan vi organiserer våre tanker formes av verktøyet, begrensninger, så muligheter. Voygotsky sier at vi bygger videre på det vi allerede har lært. Slik at de måter vi er vant til å tenke bruker vi i møte med nye artifakter. Senere når vi behersker artifaktet ser vi de mulighetene det har. Konsekvensen av disse to er nådeløs:

“Any teacher that can be replaced by technology—should be.” –Arthur C. Clarke, “Hammer of the Gods”
Jeg lurer på hvor verdien av å ansette en lærer i et klasserom er, fremfor en tilfelig voksen person. Hvor er det verdien hos en lærer som ikke kan sitt yrke? Er lærere idioter som bare kan et lite reparoar av små snedige triks for å fremkalle læring hos elevene ? Eller er de kompetente pedagoger med solid didaktisk kunnskaper. Evne til å forene og utvikle situasjonen de er i, med de menneskene de er der sammens med, for å nå målet.

Det er urovekkende når leserinnleggene beskriver hvordan lærere som ikke behersker et artifakt, ønsker å kvitte seg med det fremfor å overvinne begrensningene. Det er nesten barnlig besjeling av datamaskinene når “datamaskinen gjør…” Datamaskinene gjør veldig lite. De er det de er, i den enkeltes hånd. I noens hånd er de et redskap for å forstå verden ut fra. En forståelse som ikke kommer med bruk av blyant. Hos andre er datamaskinene en hinder som må bekjempes.

Jeg foreslår derfor å legge spørsmålet om datamaskinene hører hjemme i skolen på hyllen.
Istede oppforderer jeg lærere til å utforske datamaskinen som et tenkeredskap. Og heller skape en debatt om hva er det vi forstår når vi tenker gjennom datamaskinen.
Jeg inviterer alle til å øve seg i bruk av datamaskin, gjøre det som elevene gjør, detla i det elevene deltar i, slik at forståelsen for artifaktet kan utvikles.

Elevene spiller spill, hva er det med spillene som fasinerer? De tilbringer timer på nettet, hva gjør de? Hvorfor gjør de det? Noen ganger snakker med hverandre over lynmeldinger fremfor å snakke direkte fjes til fjes. Når og hvorfor velger de lynmeldingene fremfor direkte sammtale? Det finnes mange møteplasser for lærere, hvor de kan møte andre pedagoger i sin utforskning av teknologien. På den måten kan forståelsen av hva “poenget med datamaskiner” bli tydelig. Og i samme slengen blir det tydlig hva som ikke er poenget. For er powerpoint poenget?