midt mellom

August 28th, 2010

På videregående må du skrive særoppgave. Det skal være en introduksjon til det alvorlige voksenlivet -eller iaffal akademia. Klassekamerater heiv seg løs på det ene tungtveiende litterære verket etter det andre. De modigste gjøv løs på Ibsen eller noe skrevet på nynorsk. Ei som satt to pulter bortenfor meg bestemte seg for å skrive en sammenligning av Ibsens kvinneskikkelser -et prosjekt en master verdig.  Jeg, kjente ikke helt at det var det jeg ville bruke de neste to månedene på, jeg ville mest lese tegneserier. Dette var i 2002, norske tegneserier var ikke en selvfølge. Tegneserier var likevel såppass etablert at en litt oppgitt norsklærer måtte gå med på at joda, det var jo litteratur det også. Jeg troppet opp til obligatorisk oppmøte i stillelesning med et utvalg av Nemi og Karine Haaland. Blikket jeg fikk fra to pulter var ment på en sviker og juksemaker. Det er ikke lov å ha det så gøy med noe så alvorlig.

Det er åtte år siden, jeg er begynt på mitt andre semester på Master i Digitale kulturer. Jeg skal skrive en oppgave om Geocaching denne høsten. Jeg kan nesten kjenne blikket igjen.

Buss er best

August 21st, 2010

Noen byboere har biler, men de er jo bitte små, lett å parkere og helt uegnet til å transportere tunge eller store ting.  Vi har som kjent ikke bil. Vi tar buss. Buss kan også frakte ting. Bare husk å betale for sykkel, ta hensyn til andre passasjerer, så ikke reis i rushtiden. Da går det som regel greit. Bussjoførene riste på hodet og medopassasjerer ler litt. Gjør ingen ting for du(og jeg) vet at månedskort på buss, og litt fysisk innsats er billigere enn bil.

Dette er forøvrig døren noen hadde til salgs på finn.no til 100 kroner. Andre var på vei til fest, vi var på vei hjem i regnet.

Boligdrøm

August 16th, 2010

Postbanken har i sommer også et prosjekt: å være synlig som aktør innenfor boligmarkedet. De lover 250 000kr i avslag på boliglånet til den verdige vinner.  Det er ikke nok til å faktisk fikse boliglånet, men det er jo litt.

Postbanken vil ha valutta for pengene så konkuransen har to deler: få flest stemmer og så er det en jury som skal vurdere i tilegg. Sånn i tilfelle…

Populæritetskonkuranser på internett og i livet i det analoge samfunn har en ting til felles: Det er helt håpløst å måle.

Postbanken prøver å måle i klikk. Du skriver inn en epostadresse, og så: Klikk. En gang til: klikk. Og enda en gang: klikk. Det går fort det.

Litt for fort, og det tjener jo ikke misjonen. Så det ble endret til at klikket telles først når du har lest eposten og følger den lenken.  I tillegg kan man bare klikke fem ganger fra hver IP om dagen. IP sier du? Da funker disse begrensningene på deg. En av deltagerne som hadde hatt over 10 000 stemmer falt og havnet til slutt på en totalt av 214 stemmer.

Det er bare at det ikke funker: klikking er raskt, og måler ikke det du tror det måler. Stemmene måler egentlig hvem som har mest teknisk dyktige venner.  Ikke hvor godt du når ut til verden om ditt budskap om postbanken og deres generøsitet.

Det er likevel noen som spiller etter reglene. Så helt håpløst er det ikke. Dessuten har postbanken valgt å ha jury, som skal se på den andre delen av det å nå ut: kvaliteten på budskapet som har blitt spredt.  Deltagerne må nemlig blogge og de får lekser hver uke. Denne delen av konkuransen har i det minste et snev av interesse for omverden. Selv om blogger som i bunn og grunn er lange kompakte tekster med “stem på meg så jeg vinner penger” er ganske kjedelig lesning. (Kudos til Petra og Andreas for å skrive lett, med humor, og ikke minst holde på spenningen. Konseptet fungerer dessuten utenfor konkuranssen, så er litt spent på om de fortsetter etterpå også).

Jeg hadde digget å lære flue på veggen når postbanken skal analysere resultatet av årets konkuranse, og på oppfølgeren. Skjønner de at de må stå for boligdrømmen 2011 også ?

Når villdyret våkner

July 12th, 2010

evt: ‘når naturen faller ned mellom potene dine’ Da spørs det Hvilken katt er du? Er dette en mulighetene for lek, eller bare forstyrrelser i din verden av zen?

Ilsa, vår innekatt, som faktisk er inne, har fanget et kjøttmeidunge på verandaen vår i dag. Den andre katten prøvde å bølle til seg fangsten, men slukkøret måtte begge to konstatere at matmor er sjef. Trøstepremien er egg, så helt katt-a-strofe var det ikke.

Enda mer detaljer

July 5th, 2010

Bildeoppdateringer er enkle.

Her er skoskapenre med fire like orginale knotter.

Jeg har satt på to typer knotter- noen litt store roser oppe, og noen litt flatere enkle nede. Fire like så detaljerte ville bli for mye syns jeg.

I got you babe

June 14th, 2010

Vi har fått oss barn. Et velskapt et, med ti fingre ti tær og det beste antallet øyne. Hun er i tillegg utstyrt med nese munn og ører.  Så vidt vi vet fungerer hun helt etter spesfikasjonene for nyfødte menneskebarn.

Det er en hel del å sette seg inn i. Vi har selvsagt investert i en brukermanual, har telefonnummre til hit, dit og ikke minst besteforeldre og andre erfarne omsorgspersoner for barn. Vi har klart å pønske ut hvorden dette med mating fungerer, for mating er viktig. En annen viktig ting er kommunikasjon med barnet, for barn lever vist ikke bare på melk og luft. De trenger kommunikasjon. Det er jo ikke barebare siden de stort sett sover, skriker eller har en flaske i munnen, så stellebordet er tingen. På stellebordet er barnet oftes våkent og rolig nok til at kommunikasjonen kan foregå.

Kommunikasjon med spebarn er ikke så vanskelig, i begynnelsen vil du nok oppleve deg selv som den aktive parten. Men legg merke til annsiktsuttrykk og blikket til barnet, senere kommer også enkle lyder. Å snakke om det du gjør kan jo være litt lurt, av med klær, av med bleie, vasking og sånt er en viktig del av barns liv.  Å kommunisere med barn kan være svært hyggelig selv om de bare svarer med enkle lyder og blikk.  Se gjerne på barnet og bruk litt tid på det om barnet fester blikket på ansiktet ditt. Husk at å analysere annsiktsutrykk er ganske krevende for nybegynnere, så respekter barnet når det tar pauser fra å se på deg. Ja og: husk å ta på ny bleie.

Kan vi fjerne fedrekvoten?

May 7th, 2010

Betingelsen for at far skal ta ut foreldrepermisjon er at mor er i arbeid eller studerer. Høres veldig enkelt ut. For det er jo ikke behov for at begge to er hjemme samtidig for barnets del. Om foreldrene vil ha ferie sammen så kan de gjøre det -ta ferie.

Arbeidsledighet blant gravide og mødre er så vanlig at det finnes egene regler for hvordan beregne foreldrepenger når den kommende mor plutselig blir arbeidsledig. En arbeidsledig mor vil ikke kunne la far ta ut foredlrepermisjon, for hun er jo arbeidsledig altså er kravet til aktivitet ikke oppfyllt. For å være arbeidsøkende er ikke det samme som å være i arbeid. Å komme seg i arbeide er faktisk ganske vanskelig, særlig når du ikke er fri til å få det som ofte er en fot innenfor: ta vikariat.  Et annet problem er at du ikke vet når du kan begynne, å være den kanidaten de kan få inn fort er den fordelen arbeidsledige har over de som allerede er i jobb.

Det betyr at fars arbeidsgiver på kort varsel må finne vikar for far. Det kommer til å skape motstand hos arbeidsgiverne for at far skal ta ut permisjonen. For hva er balansen mellom for mor å kunne stille raskt i jobb til fars arbeidsgiver finne en vikar? En måneds frist er det mange ganger for kort tid til å virkelig finne en erstatter.  Tre måneder er for lang tid for mor før hun kan begynne.

Når far tar utr fedrekvoten er det ikke så farlig hva mor gjør, og det er i denne perioden familien kan planlegge at mor er fristillt til å komme seg i jobb. Ta vikariat,  begynne i morgen og så videre. Så får det helle bare være at det blir en bonus for familier hvor begge jobber at det er mulig å ta gradvis overgang, eller at foreldrekvoten er en periode som kan brukes til litt ferie for familien. Noe som kanskje ikke er så dumt,  kanskje det kan hjelpe på andre samfunnsproblemer slik som den høye skilsmisseraten?

Gode ting

May 3rd, 2010

Jeg har fått noen utrolig søte gaver fra den fabelaktige Priscilla, som deler min fasinasjon av en fantastisk nettsted -Etsy.  Den første gangen har jeg allerede nevnt, og heng opp på kjøleskapet. De påfølgende dagene kom det noen flere. Det er en sammleside hvor privatpersonenr kan legge ut tingde har til salgs, vintage eller håndlaget. Utvalget er kjempe, men tingene er unike så det er ikke bare bare å bruke tid på å tenke over og kjenne etter på om det er en liten forelskelse eller stor kjærlighet når du ser på tingene.

De tingene som kom etter kjøleskapsmagnetene var først noe som jeg kunne lukte fra utsiden av postkassen, en deilig lavendelsåpe fra Nidelva såpekokeri. Å rive opp papiret var bare å bekrefte mine mistanker, selv om detaljer rundt såpen var virkelig en overaskelse, geitemelksåpe! Sammens med laveldensåpen lå også en bit   såpe med natursvamp i.

Dagen etter kom en bitteliten pakke. Fra frankriket, og på dette tidspunktet spurte min kjære om hvem i alledager er det som sender meg små gaver fra utlandet? Har jeg begynt med smugling? (har han fått konkuranse?) Nix. Men selv om du kjøper flere ting på en gang vil transporten fra de forskjellige selgerne være individuell.  I denne bittelille pakken som får meg til å tenke på Alice i evetyrland var det bitttesmå vaffelhjerter, med krem, blåbær og jordbær på. PeitiPlat, en fransk butikk som selger bittesmå matkunst har virkelig perfeksjonert detaljene. Jeg tror jeg trenger en makrolinse for å virkelig få fanget de hvite detaljene i jordbæret på kremen på vaffelen som er 1,1cm bred.

Men så til den virkelige gode nyheten. Priscilla som er en ektefødt new yorker, gift med en veldig hyggelig nordmann har nå fått papir på at hun er ønsket i Norge også av myndighetene.  Hjertelig velkommen hit!

På kjøleskapet

April 18th, 2010

Her om dagen kom en bitteliten pakke i posten. Det er ikke bursdag eller ju,l eller noen annen begvenhet enda så det var en overaskelse utenom sesong.

Inni var en liten hilsen fra den vidundelige Priscilla, som ønsket meg en gledelig vår. Hun har sent meg to stykk retro-romantiske magneter fra YvanMica Design,( som forøvrig holder til i mitt gammle nabolag) til å ha på kjøleskapet. Det søte parret som ser på hverandre passer godt sammens med magneten vi har fått fra spillpikene for deltagelse i innsamlingen til ungdomsrommet på Haukeland universitetssykehus.

Latskapen til Inge bø

April 15th, 2010

Adferdsforsker Inge bø begynner debatten med å trø i salaten. Han bruker ordet matthetsyndrom, som er veldig likt det som er kjent som Kronisk utmattelsesyndrom, eller ME. Jeg prøver å tro det ikke er dem han mener. For det er jammen en gruppe som gjennomgår nok som det er. Vi kan la de være i fred i denne debatten Hr. Bø vil ha.

Han vil diskutere om ikke ungdommen (nå til dags) er late. Ansvarsløse, og illojale ovenfor felleskapet.  At når de trenger vekking om morgenen for å komme seg opp av senga, at det ikke er fordi skolen er for dårlig men at de selv må ta annsvar. At ungdom nå bruker for mye tid på ting han ikke ser på som slitsomt i det hele tatt.

“Dessuten gir de til kjenne å være langt mer orienter mot penger, moter, klær, fest og underholdning enn foreldregenerasjonen. Jeg viser også til en tilsvarende studie ved NTNU. Funnene viste at dagens ungdom har svakere idealer, er mindre motivert for humanitær innsats, politikk og foreningsliv enn ungdom 40 år tidligere.”

Han innser ikke at å bruke (mye) tid på venner, og de verdiene som ligger mellom venner kanskje er opplevd som fornuftig. At svakere familiebånd gjør at behovet for vennskap er sterkere eller muligens verdien av vennskap i det store og hele er undervurdert.  For hva forventer vi, familiene og ikke minst ungdommene selv; at en 13+ åring skal tilbringe lørdagskvelden med pizza og brettspill sammens med sine yngre søsken og foreldrene? Bruke hele ferien sammens med mor eller far? Nei. Vi rundt dem forventer at ungdommer skal bli mer og mer selvstendige, muligens litt mer en de er klar for, fordi VI er klar for det. Så denne tiden de bruker på mote, fest og underholdning er ikke tilfeldig.  Det handler om hvilke verdier disse tredjedelen setter pris på. At de må vekkes og vekkes, tvinges opp av sengen kanskje ikke egentlig handler om skolen i det hele tatt. Men at de faktisk egentlig velger bort skolen (may-Brit Brekke), det er bare ikke noe gehør for det. Denne tredjedelen, mange av dem gutter er rett og slett ikke intressert i skolen.

Og her er den ekkle innrømmelsen jeg helst ikke vil fortelle familiens tennåring:  Livet er ikke over om han ikke fullfører videregående nå. Han kan fint prioritere vennene sine, bo i håpløse kollektiv som egentlig ikke tar han noen vei, ta jobber han ikke egentlig tjener penger nok til sparing, leve på elendig kost og fremdeles bli en voksen, med venner, barn, inntekt, og senere barnebarn. Respektert av sine nærmeste venner og familie.

Det er hauger av voksne som fullfører senere i livet. Jeg har minst to onkler og en tante med meget lavere utdanningsnivå enn meg. Jeg tror ikke de fullførte vgs eller yrkesskolen, og høyere utdanning? Ikke før passert 30 år i hvertfall. Den ene ser ikke ut til å ville ha en jobb i mer enn 3-4år av gangen. Mulig han har et snev av ad/hd eller bare ren gammeldags kjedsomhet. De har likevel blitt voksne mennesker, med arbeide, barn, barnebarn, inntekt, og respekteres av andre.  Jeg tror ikke Inge Bø hadde turt å si at noen av dem led av latskap. Ungdommer derimot er fritt villt. Fordi vi tør drømme om at de skal være skinnende flotte tinnsoldater, og ballerinaer i dress, som redder verden, pensjonen og fremtiden vår.

Kan det hende det ikke er latskap, men et verdivalg vi er uengie i?