“hjelp, pcn min funka ikke”
det er et velkjent problem for alle som kan noe. Jeg kan ikke, enten det ellers så er vennene mine generelt kapable. Men jeg er skyldig, skyldig i å midt på natten ringe en veninde med årter i øynene fordi dataen på skjermen er borte.
Hun svarte ikke…
Jeg unnskylder meg med at det var eksamen min som skulle leverest litt etter. Og jeg tror kanskje jeg har lært nå.
“lagre ofte og på forskjellige media” er mitt nye mantra når det kommer til skolearbeide.
Lengt nede i den påfølgende diskusjonen i tildligere postet link, råder en leser til å be om tilsvarende tjenester dersom han kjenner leger, mekanikere, eller revisorer… Jeg syns detvar et dårlig råd, tro meg dagen før selvangivelsen skal leverest hagler det med telefoner, “jeg bare lurte på noe” Dette er forbannelsen for å ha lært seg noe nevenyttig og vannskelig.
Jeg har ikke mange penger men jeg kan:
Bake kake,
klippe enkle frisyrer,
lage gotterier,
gi en god klem
så neste gang jeg ringer, er det bare å finne ut hva som burde være betalinga, evt si: “ta backup av hele pcn din og prøv deg frem”.