Jeg har valgt å se på Elektroniske pistler fra kjøkkenet.

Jeg oppdaget denne bloggen fordi jeg kjenner forfatteren. Hun har aldri bedt meg lese det hun skriver. Hun fortalte meg at hun hadde fått skikk på hjemmesiden sin og gav meg en url, til hjemmesiden som omfatter mere enn bare denne blogen.

For bloggen til denne damen er lite reklamert for, når jeg søker på google kommer det bare opp et eneste treff. Det var fra Ian Hickson, aka Hixie. Men jeg vet fra en tidligere bloggpost at bloggen til Eira har vært nevnt i media. Selv om ikke bloggen er reklamert mye for, så er det en peker fra hjememsiden henns til den, og hjemmesiden hennes er på en del signaturer. Selv om det er link fra hjemmesiden til blogen, går det ikke direkte en lenke tilbake. Det finnes, men da må du lete i en av postene hennes, eller gå via noen andre sin side.Jeg er ikke sikker på om det er en forglemmelse, eller en måte å gjøre det litt privat på, dele de to fra hverandre.

Det er vannskelig å se hvem som leser det hun skriver. Jeg vet ikke om det er bare jeg som har funnet denne skatten av en blogg eller om det er mange andre og. For det gammle designet hadde ikke muligheter for å kommentarer. I det svært nye utgaven, med nytt design er det muligeter for leseren å legge til egene kommentarer. Hun bruker forresten bloggesystemet Movable type.

Jeg har sett en gang at noen jeg ikke kjenner har lest bloggen hennes, takket være det karrakteristiske designet. Det er veldig enkelt, egentlig.
Det er et lekkert design, behersket uten å være kjedelig. Fargevalg er selfølgelig bygget opp rundt favorittfargenhennes; orange,eller ringblomst.
Fargene er friske uten å slå hverandre ihjel, og det hele ser ryddig og oversiktlig ut.
Det er få, men ikke for få menyer til høyre. Menyen lister opp de 5 temaene hun deler postene sine opp i”mat”, “musikk”, “sett og hørt”, “tanker”, og “ting”, de er hver representert med de frem siste postene, men har en liten link så du kan få se alle hun har i den kategorien. Diskrè plasert på slutten er en liten link som gjør at du får se alle postene hennes om du trykker på den. Det er også et felt for “søk”. Under “lenker” har hun noen lenker til andre bloggere(hjemmesider), og en link til slutt der du kan abonnere på bloggen hennes.

Hun skriver uregelmessig og varierer mellom, de forskjellige kategoriene. Så selv om tittelen på siden kan få deg til å tro at det er bare kokeoppskrifter her, skriver hun om det hun vil. Jeg regner mat som ryggraden i bloggen, sped på med de andre tema som kjøtt på beina.

Skrivestilen er nykteren, og behersket, og reflekterende over de forskjellige tema. For hun klarer dette utrolige. På et vis dokumenterer det hun ser, tenker og opplever fra sitt ståsted, en uten for mye “følerier” og synsing. Dette skaper en undertone av hemmelighetskremeri, og gjør meg (og kanskje andre) nysgjerrig, og lar meg glede meg over de ganske korte postingene. Litt på samme måte som en liten bit velsmakende sjokolade.

Bloggen er skrevet av bare en person,nemlig Eira. Hun presenterer seg egentlig ikke så mye i den første bloggposten sin,inntrykket av henne kommer snikende med hver ny posting. Før hun setter i gang med å blogge nevner hun så vidt at å blogge er blitt hippt, men ikke akkurat nyskapende lengre, og anntyder at grunnen til at hun har blogg slettes ikke er fordi det er så kult, men fordi hun har lyst. Det er en ganske fin symbiose, hun har lyst å skrive og jeg har lyst å lese.