Mennesker, mennesker, mennesker
I mitt første år på UIB hadde jeg en oppgave som het “sekual satisfaction in young adulthood”. Ganske fancy tittel. Det oppgaven handlet om er forventninger til et seksuelt forhold unge mennesker mellom.
I korte trekk sier den dette: Unge voksne som inngår forhold må forholde seg ikke lengre til et side ved kjærlighet. Men to. Hvor sex ikke nødvendigvis er et utrykk for kjærlighet, men oftere adskilt fra det emosjonelle og blir en fysisk nytelse uten de forpliktene følelser. At den seksuelle og den følelsesmessige partneren er to forskjellige.
Videre fører dette til en forvirring og en kolisjon når to mennesker møtes med totalt forskjellinge forventninger til forholdet. Hvor den ene vektlegger det emosjonelle, og den andre det fysiske.
Om jeg kjører et mentalt “vg”-filter på oppgaven kan det summeres ned til dette: den ene er forelsket og vil ha fremtid og en partner som “forstår”. Den andre er ute etter en “pulekompis(1)” og da blir det bråk.
Men over til hvorfor jeg kom til å tenke på denne bipoliariseringen av det som før kom som en pakkeløsning”på bryllupsdagen”. Lotus(2) er et prosjekt som formidler kontakt mellom handikappede og ikke handikappede for sex. Ikke veldig ulikt andre sjekkesteder. Bortsett fra at det viktige er formiddlingen av den fysiske delen. Hvor den ene parten er funksjonshemmet.
Det blir jo litt rart å kreve et handicap. På blink eller andre steder fører man som regel på en beskrivelse av seg selv. Som hos svært mange handler først og frem om interesser og verdier. Ikke om fysikken.
Rare meg som forelsker meg i mennesker ikke i hårfargen og funksjonshemmingen…
–
1: Et utrykk jeg lærte av den 15år gammle lillesøsteren til en veninne når hun forklarte sitt forhold til en jevnaldrende gutt. Hvor det i hennes omgangskrets ikke var veldig viktig å ha kjæreste, men de ønsket likevel å utforske seksualiteten sin.
2: Lotus har flere prosjekter, men det er vannskelig å finne ut hvordan/om de deler seg fra hverandre.