Taxi
Alle har en eller annen taxi historie. Den gangen de hadde en taxisjofør som ikke viste hvor flyplassen lå og så videre.
Jeg har også noen taxi-historier.
Jeg tar taxi hjem fra byen, det er ikke ubehagelig langt å gå fra byen og hjem om dagen. Men natterstid er de ikke verd ubehaget å gå hjem alene. Jeg betaler lett de 130 kronene det koster å komme meg trygt hjem. Har jeg råd til ølen har jeg råd til taxien.
Ulempen med å ta taxi er køene. Folk får så mye rart for seg når behovet for hvile begynner å melde seg, og med troen på at promille fritar dem for annsvar og skyld kan noen finne på slike ting som å stjele en ambulanse som står i nærheten og personalet er opptatt med å hjelpe en bevistløs mann. True sine medmennesker for å slippe frem i køen, klå på damen forrand for så å forsøke presse seg med når hun skal inn i bilen og hjem.
Taxikøer lar hulemannen ta over.
Menn(det er som regel de) som presser, bøller, klår og er generelt sett ubehagelige blir ikke irettesatt av noen. Det oppstår et stille moralsk vakum runt den som nettopp er blitt senter for oppmerksomheten til mannen som nå tramper rundt på andres grenser.
Flere ganger har jeg opplevd at taxien min blir prajet av fulle menn veivende med 200-lapper eller som presser seg frem. Men noen ganger har jeg frydefullt oppleve at taxisjoføren tar annsvar og rett og slett hiver personen ut av taxien. Samtlige ganger har det vært kvinner bak rattet. Og minst en gang denne damen.
Jeg føler meg langt tryggere i en bil hvor sjoføren er en kvinne eller en mann som kunne vært min far, enn med unge menn. Desverre er det ganske få av dem. Og det ser ut til å bli færre jo mer ubehagelige kundene er. Som er veldig synd, for jo ekklere køen er jo tryggere sjofører trengs det.
Og før du slutter å lese: Gå ikke hjem alene, og slettes ikke når du er full.