Syk
Å være venn og støtte når noen er litt syk er ikke så værst. Personen er omtrentlig den samme bare nå med noen sjarmerende midlertidige handicap som at personen ikke orker “twin peak”-maraton, løpe opp til ulriken eller en kveld på byen. Når noen er litt syk er det dessuten en god annledning til å fordrive gruen av de værste symptomene med litt sjokolade og seigmenn. De små ting som å lage en kopp te blir verdsatt i dobbel dose og det er lett å vise at du bryr deg. På toppen av det hele er det anledning til å se film sammen og bare gjøre ikke noe spesielt, med god sammvittighet.
Når noen er alvorlig syke er det ikke like lett. Usikkerheten ved å ikke kjenne igjen vedkommene legger en stor demper på mulighetene ved sitasjonen. Og sjokolade løser plutselig ikke opp symptomene og seigmenn strekker ikke til. Te plastrer ikke alle sår og ord som trøster er plutselig sjelden vare.