Voice chat
Det store neste steget for god gammeldags chatting( skriving ) er at du kan kobble på et headsett/høytalere og mikrofon og snakke med dine kjente langt vekke. denne funksjonen er ikke spesielt ny, da den ble oppfunnet i ca 1870. Den store forskjellen er at nå kan du snakke med dine venner i langtvekkistan uten å betale penger. Og du kan gjøre det når du sitter ved pcn.
Som tar meg over til det jeg har på hjertet. Jeg er for ung til å bli spesielt preget av modemperioden av internett. ja jeg husker den, og jeg husker når man brukte mIRC klienten sin for å snakke med andre i verden, og mest sannsynligvs i samme rommet bare via en exotisk kanal. #bodø for eksempel, eller #norge… De som var kobblet på var der for å prate med andre.
Innen den tiden jeg fikk internetttilgang på nogenluden dagligdags vis var der kommet isdn, og adsl. Det store pratekicket var over, og folk snakket sammen dersom de hadde lyst. Sammtaler begynte å få en annen form når ikke tid var penger på samme måten. En samtale med noen du har blitt litt kjent med kunne lett strekke seg over en dag eller så. Behovet for intensivprating var borte. Ihvertfall hos meg.
Rett etter at jeg fikk da dette magiske internett hjemme hos meg selv ble den nye spennende klienten msn introdusert. Jeg fattet ikke helt poenget med den da du kunne bare prate med folk du kjente brukernavnet til. Ikke fremmede, slik som jeg alltid hadde gjort på irc. Men men, kjente og kjære falt for denne etiketten og slik ble det til at jeg har to program kjørende på maskinen til en hver tid ved siden av det jeg gjør.
Og det er nettopp dette: jeg har disse samtalene ved siden av det jeg eller gjør. Jeg tar noen mentale pauser fra arbeidet mitt og snakker med noen. Til sammenligning ville jeg ha forlatt kontoret mittpå jobb og spasert ut i gangen for å se om jeg fant noen å pjatte litt med for den berømmelige og viktige”kreative pausen”.
Men tilbake til begynnelsen, å prate med folk når jeg sitter ved pc. Ikke bare skrive med dem når jeg vil, men aktivt ha en sammtale med tale, og for den sakens skyld med bilde også. Kunne ikke falle meg inn. Ikke nå lengre. Bildetelefonen som aldri kom er allerede på vei ut av huset her. Samme veien som tvn tok. Jeg har begynt å verdsette fraværet av 100% nærkontakt med alle til en hver tid, det er fint å være litt i fred.