Utbrenthet
Notater i forhold til temaet utbrenthet. Notatene er ikke ferdig enda, men kommenter gjerne om det er noe som mangler, er uklart, eller rotete fremstilt. Som alltid er notatene nedenfor linken. Siste endring 23:13
Utbrenthet
Det er lett å skylde på høye krav om effektivisering når det er snakk om stress og utbrenthet. Så enklelt er det ikke. Jeg skal gå nærmere inn på hva utbrenthet er, hva det resulterer i, og hvordan det kan forebygges.
Det er også verd å merke seg at definisjonene ikke ekskluderer muligheten for helbredelse, og det er derfor mer presist å si “utladet” enn utbrent. Jeg bruker likevel begrepet utbrent, da det er det som forekommer mest i litteraturen. Det er viktig å se sammenhengen mellom stress og utbrenthet, og kunne skille mellom dem.
Hva er det?
Utbrenthet er en stressreaksjon. et svar på for høyt stressnivå.
*Sett som tilstand:
Begrepet stammer fra 1974, “å mislykkes, utslitt eller utmattet, gjennom overdrevent bruk av energi, krefter, eller resusser”
I begynnelsen trodde man at denne tilstanden bare gjaldt “hjelpere” altså omsorg, senere er den begrepet utvidet til å også omfatte service personell, og til slutt alle mennesker.
Freudbergeer: KARR: tilstanden gir en kynisk innstilling til de som hjelpes, og en rigid holdning der det er lite rom for fleksibilitet.
Maslach 1982: følelsesmessig utmattelse som rammer hjelpere, KARR : hjelperens tap av possetive følelser, sympati, og respekt for pasientene(eller hvem enn..).
Der er tre dimensjoner: emosjonell eller følelsesmessig utmattelse, depersonalisering/tinggjøring av andre, redusert selvaktelse.
Utmattelsen fører til redsuert eller fraværende evne til empati. Lav selvaktelse -> usikkerhet, selvforakt, og depresjon.
*som prosess:
Som prosess, har man flere grader av utbrent, det er ikke en slutt tilstand, men en nedadgående spiral, med karakteristiske fase som begynner på det trygge og ender i utbrenthet:
- engasejment og optimisma
-amivalens og tvil
- oppgitthet og maktesløshet
-kynisme og apati
-utbrenthet.
Den som står i fare for å bli utbrent vil ofte forsøke å kompensere for det som skjer ved å være mer på jobb, ta på seg flere oppgaver, og utvide arbeidstiden sin ved å vie arbeidet tankevirksomhet selv etter jobbtiden er over, og med det ta med seg stress og jobben hjem. Disse mottiltakene forsterker prosessen av å bli nedkjørt.
konsekvenser: personer som lider av dette utfører en langt dårigere(kvalikativt) jobb, de får gjort mindre pr time, har lite å bidra med i det mellomenneskelige på arbeidsplassen, konsentrasjonsvansker, problemer med å oppfatte alt. Spesielt i pleieyrker er det et problem at personen unngår emosjonell kontakt fordi det er så krevende, og blir en “stein lagt til byrden”. Overinvolvering er også tilfelle spesielt i arbeide med unger. Emosjonelle barrierer “skall” elller robustheten til en person blir også slitt ned. Og etterhvert får personen prblemer med å “kobble ut” ikke tenke og være på jobb. Utbrente slutter ofte i jobben sin, eller har planer om å slutte. Som er med på å skape en usikkerhet rundt dem.
utløsende eller forsterkende faktorer:
Opplevelse av stress, og dermed utbrenthet er resultat av en subjektiv opplevelse og tolking av situasjonen. Likevel er det mulig å observere globale objektive faktorer som virker neggativt og belastende på en arbeidere uavhengig av individ. Mange av symptomene på utbrenthet ligner på symptomene på andre psykiske tilstander: stress, krise, depresjon. det er likevel forskjeller her. utbrenthet blir ikke utløst av en enkelthendelse, men av en serie av neggative tilstander. Selv om stress og utbrenthet er veldig like er utbrenthet regnet som en mer kognetiv utslitthet.
#Fordi utbrenthet er en stressreaksjon kan man før inn ting som øker stressnivået som utløsende eller forsterkende på prosessen.
#Situasjoner som kan bidra til en slik prosess er omstillinger i en bedrift, interne konflikter, rolle uklarthet/konflikter,
Utvikles gjennom urealistisk entusiasme, stagnasjon, via frusterasjon og så apati.
Leiters prosessmodell setter den emosjonelle utbrentheten i sentrum:
Bergen burn out factor:
Er basert på Stress Burnout scale for health Professionals (1980) tilpasset norske forhold. Og ble til BBI (1988), består av 25 påstander som informanten skal si seg mer elle rmindre enig eller uenig i. BBI finnes i en generell utgave, og en klient og en pasient utgave. avhengig av hvor dan skal brukes. BBI er mye brukt og har en base på 3710 personer. BBI har vært testet opp mot både SBS-HP og MBI skalaen, i Tillegg til å komme med hvem som er utbrent, har BBI 7 sårbarhetsgrupper, men dette er ment som veiledene ikke som absolutt svar og klinisk skjønn er nødvendig.
MBIskalaen:
oppererer med “lav” “modderat” og “høy” og tre delskalaer som er emosjonell, depersonalisert, redusert selvaktelse. Dersom man har høy på alle tre regnes man som utbrent. Denne skalaen har fått kritikk fordi den ikke en entydig på hvem som er utbrent og hvem som ikke er. Det at alle tre delskalaene/dimensjonene er vektet likt har også ført til kritikk, da oftes regner emosjonell utbrenthet som mer viktigste komponent for utbrenthet.
Hvordan forebygge
Sosial støtte, ved å styrke selvfølelsen og forhindre depersonaliseringen demmer opp og forsinker utviklingen av utbrenthet.
Kompetangsehevelse, autonomi og medbestemmelse er #ting# som virker possetivt inn på prosessen, og gjør personer mindre sårbare.
Mestringsmetoder, kan virke motvirkende på stresset som fører til utbrenthet.
Utbredelse av utbrenthet, hvem rammes?
Dette er ikke et vedig klartlagt område, det er mest fokusert på sammenhengene mellom utbrenthet og psykiske og sosiale forhold.
Det er anslått at i USA er 5-6% av legene som er så utkjørt at de er til fare for seg selv og andre. På norsk side er det undersøkt hjelpepleiere, hvor fordelingen er 10% er utbrente, 20% i gråsonen. Fordelingen varierer i de forskjellige yrkesgruppene.
Fellesnevnere er pliktoppfyllende, idealistiske, samvittighetsfulle. “enn må brenne for noe for å brenne ut”. Disse egenskapene i kombinasjon med uttilstrekkelige rammebetingelser er det som blir utbrente. Hjelperyrker er ofte yrker der grensene er svake og kravene høye, og lite med ressurser gir muligheten for å slite seg ut. Den personlige karrakteren “robusthet” motvirker faren for utbrenthet, samt hvilken mestringstil en bruker. Hvor aktive strategier (endre stresskilden) motvirker utbrenthet mens passive strateier (endre seg etter stresskilden) ikke gjorde det. Metoder som possetiv reformulering, nøye planlagt problemløsning og refortolkning av belastende hendelser samt aktiv søking av sosial støtte var effektive mot utbrenthet.
Utbrenthet kan ses på et tilstand, eller en prosess, sett på alene eller i sammenheng med sosial eller psykiske faktorer eller som det er relevant for oss i sammenheng med arbeidsmiljø.
Opplevelse av stress, og dermed utbrenthet er resultat av en subjektiv opplevelse og tolking av situasjonen. Likevel er dte objektive faktorer som fungeer som fellesbetegnelse og objektivt virker neggativt og belastende på en arbeider.