Agyris og schøn og bruksmodeller.
Dette er mitt bidrag til kollokvie 22 november for faget 103. Men jeg utelukker ikke at dette kan være interesang lesning for andre også. Legg til kommentar for spørsmål, eller om du har noe du vil si om saken.
Læring.
Agyris og Schøn betrakter organisasjoner for forum for læring (bygger på Teori Y). De sier også at denne læringen er nødvendig fordi organisasjonen som helhet og individene den består av er i konstant utvikling. A&S forskning og teorier er av typen kognetiv teori, den går utfra menneskets handling er et forsøk på å finne meningen med det som skjer med oss.
A&S mener der er to former for læring, Enkel og dobbelkretslæring
enkel-kretslæring. Der er all læring går ut på å korrigere feil i fastsatte rutiner og mønster. ( tilsvarende i programering å håntere unntak) Dette er hennsiktsmessig i en bedrift ha rutiner, og det er en effektiv måte å handle på. Men For at en bedrift skal kunne utvikle seg og håtere nye situasjoner treng der en annen form for læring eller handlingsmønster.
Dobbelkretslæring går ut på å ta et steg tilbake fra prosessen med å handle etter rutiner å se på de rutiner man har og bruker. Og se på hvorfor avviket oppsto. Dette er en viktig del av læringen til en bedrift for å takle og håntere nye utfordringer.
For å ha en levedyktig bedrift trengs begge formenefor læring. Bedrifter med bare dobbelkretslæring/handlingsmønster må “finne opp kruttet ” hver gang de møter et problem, og det er svært inneffektivt, ressurskrevende og til slutt nedbrytende.
A&S Beskriver en firefasers syklus, DIPE syklusen som beskriver et fullstendig handlingsmønster hos en person. Men de fleste individer har spesialisert seg på et til to av disse stegene.
DIPE
1 Oppdage problemer (Discovery)
2 Finne løsninger (invention)
3 Produsere løsningene (produce)
4 Evaluere effekten (evaluation)
I tilleg til denne handlingsyklusen er der en del teorier vi handle ut fra. Det er to typer teori her, den utrykte teori som jeg ikek skal gå videre inn på, fordi det er den beviste “grunnen” til at vi handler slik som vi gjør, eller uttrykket teori. Utover den uttrykkede teori er det faktiske teori, altså bruksteorien. Den er ofte automatisk og ubevist. Så lenge uttrykket teori og bruks teori er lik oppstår det få problemer. Derimot når de strider mot hverandre komplikasjonenen i kommunikasjon oppstår. Der er to bruksteorier. Modell 1 og modell 2
Modell 1
Dette handlingsmønsteret er preget av ensidig informasjonsgivning, og styring/kontroll. konsekvensene av modell 1 handlinger er defensive mellomenneskelige og gruppedynamiske relasjoner. Som igjen fører til koagulert informasjonsflyt. Slik handling fører til enkelkrets læring. (For detaljer se side 52 i “innføring i oganisasjonspsykologi” 3 utgave 3 opplag.) summert opp kan man si at handlinger baser på denne modellen kan sier slik:” Det som er selvsagt for meg, vil også være selvsagt for andre, selv uten at jeg forklaer hva som er selvsagt. Hvis den andre ikke ser det jeg ser er det et problem med den andre, enten i form av skjult motiv eller manglende kunnskap”
Modell 2 er preget av fritt valg og felles kontroll over oppgavenog gjensidig respekt. informasjonsflyten er fri, og det er mulig for andre aktører å komme med kalkulerte valg og forslag. Slik bruksteori fører til dobbelkrets læring. Kjernen her kan siers med:”jeg forteller det jeg mener, og hvordan jeg kom frem til dette(resonemang). jeg sjekker så hvordan den andre forholder seg til mine meninger, illustrerer og resonnerer”
(For detaljer se side 52 i “innføring i oganisasjonspsykologi” 3 utgave 3 opplag.)
Når man arbeider med A&S teorier må man ha med slutningsfasen, eller sluttningstigen. Den sier hvordan vi sorterer informasjon og tilegner det mening. (attribusjon). Sluttningstigen består av tre nivåer i tillegg til data:
| Teorier vi bruker for å skape mening
|
| Mening tillagt personen selv/personlig kunnskap
|
| kulturell forstått mening
|_______________________________________________
Faktisk hendelse/data
For å kunne handle etter modell 2, sier A&S at vi må avlære oss selv uvaner knyttet til modell 1.Og at ledere må være foregangere på dette området.
##eksempel fra side 58 i organisasjonspsykologi eller 148 i den gule boken##
Argument/undersøkelses matrisen
Denne summerer opp kjennetegnene ved effektiv og inneffektiv kommunikasjon
sterk 1Tvinger/øver press 4 Sammarbeider lærer
svak 2 trekker seg/holder tilbake 3 Demper tilpasser seg
liten stor
argumentering undesøkelse
Tre huskeregler for hvordan få til effektiv kommunikasjon:
*hevd din mening
*gi data, eksempler
*sjekk med den andre (udenrsøke)