E-postadessen min
Jeg har siden opprettelsen av min første e-postadresse en gang i tiende klasse hadr flere fargerike adresser. I likhet med bostedsadesse har jeg flyttet mange ganger, fra det ene tilbyderen til andre. Det har stort sett gått bra, tror ikke jeg har mistet veldig mange kontakter eller verdifulle e-post.
Ved en anledning klarte å glemme å logge på hele sommerferien til en av de jeg hadde e-post liggende hos, og tilbyderen fant det nødvendig å slette alle e-post jeg hadde. Det resulterte i at jeg i en periode hadde mange adresser hvor jeg videresente all mail til sånn i tilfelle e-postene skulle bli slettet et sted. Det var veldig mye jobb å huske logge meg på på alle stedene for at kontoene ikke skulle bli deaktivert.
Jeg fikk meg så en e-postadresse tilknyttet internettleverandøren. Men som med mye annet ble det også slutt på, og jeg sto da med en stykk godt innarbeidet godt spredd e-postadresse som jeg ikke lengre kom til å ha tilgang på. Jeg gjenok dette med en ny nettleverandør men kom frem til at det hele var en dårlig ide.
Jeg ble student, og der fikk jeg en ganske grei adresse som jeg kunne beholde så lenge jeg er student. Fordelen her er jo at jeg har planer om å være student lengre enn jeg har planer om å være kunde hos en leverandør. Før jeg kom i gang med å bruke min nyfunne mer stabile adresse rotet jeg meg borti i det akademiske kvarter aka kvarteret. Og der har jeg blitt lovet e-postadresse på livstid. Jeg kunne til og med velge alias om jeg trengte!
I all gleden over dette har jeg glemt å sette opp videresending fra diverse andre adresser, og da viktigst av alt: studentadressen min, som universitetet, forelesere sender oppfordringer om å søke på jobber, korrigeringer av pensum , og medstdenter bruker når de vil deg noe. Jeg kom på det idag. To år senere. Så Siv, ingvil og noen andre som sikkert har gitt opp å bli kjent med meg: har lest e-posten min nå, somlE-post får en ny betydning.