Falt inn i en litt dyp konsentrasjon og trengte musikk deretter.
Lot “Hooverphonic – Every time we live together we” være en invitasjon til hvor stemningen mesteparten av kvelden kom til å være.
“Magenta – all over” er en gammel favoritt og passelig tempo når det er på tide å ta pause fra Dewey, som forøvrig er en grei overgang til den litt mer muntre og raskere “Primal scream -miss lucifer” .

Så“Go Betty go – It’s too bad”, etterfulgt av “Katthult – i see red”, som forresten ble kveldens favoritt og spilt gjennom en 4-5 ganger før jeg gikk videre, ett hak ned til “Sheryl Crow – my favorite mistake”, “Anouk – It wasn’t me” og “Ingenting – liden”.

Da var det på tide å gå over fra tabber og bittert til vel… bittersøtt. “Johnny cash – hurt”, “Pj Harvey – the dancer”,” Juliette Lewis – hardly wait ( Strange days soundtrack)” og “jack off jill – lovesong (cover )”

“Pj harvey – the mess we’re in” + “the darker days of me & him” er finfin før jeg lar “Moloko – Time is now” avslutter kvelden. Den er sommerkveld og fri for alle pengene for min del.

Ingen fancy bilder. For mye styr.