De fleste kjenner til “to” feltet eller adressefeltet i epostklienter. Litt mindre kjent er naboen cc og bcc. cc betyr carbon copy, i praksis betyr det at når du skal sende en e-post og skal sende en kopi av eposten til noen bruker du det feltet. Fordelen av dette er ikke umiddelbar men jeg kommer til det. Den neste bcc er lettere å forstå fordelen med. bcc gjør at du kan sende en epost til flere en de forskjellige mottakerne av eposten ser ikke hvem andre som har fått den samme e-posten. Enten det er en morromail sent til hele adresseboka di eller separate invitasjoner.

Fordelen med å bruke disse feltene istede for hoveadressefeltet er tydelig i det noen skal svare deg. Når du har hele kontaktlisten din i adressefeltet og noen svarer ligger “svar til alle” knappen bare noen piksler lengre bort. Så om de blinger så sender de ut sitt svar til hele adresseboken din istede for bare deg. Når bcc er i bruk fungerer det litt anneledes, kort og godt fordi det ikke er en mulighet. E-postklienten tolker det som at motaker av e-posten ikke har noe med de andre kontaktene å gjøre og lar vært å oppgi den muligheten sånn helt uten videre. cc gjør at epostklienten din også instiller seg på å sende en kopi til de samme motakerne som den første senderen gjorde. og det er da lett å velge de bort om du syns det er unødvendig.

Så i tilleg til bonusen at din adressebok nok ikke verdsetter å bli spred for alle vidder på nettet, så slipper altså svaret med spørsmål om hemeroidene plagene dine å gå til alle du kjenner, bare fordi grandtante ser litt dårlig.