Skal, skal ikke Halloween
Det er dagen i dag. 31 oktober. Og i kveld kommer det unger på døren min for å trick or treat. Den norske oversettelsen er noe ala knask eller knep. Halloween skikken har fått folk til å bli ildrøde i fjeset, av denne handelstadinførte tradisjonen. Så for ungene i kveld står det om skyllebøtter eller godteri ironisk nok.
Uten å henge meg opp i historien; gammel keltisk tradisjon. De dødes dag feires i flere former rundt i verden bla i latinamerika, og aller mest kjent: USA . Temaet er død, etterliv, spøkelser onde ånder. går fra å skremme bort onde ånder og minnes de døde.
Motviljen til å adoptere denne tradisjonen er stor. For i norge har vi ikke hadt denne dagen fra før av, og tradisjonene vi allerede har står i fare for å bli utryddet. Jule/nyttårsbukk. Hvor ungene går fra dør til dør, synger julesanger og får søtsaker som belønning. Ingen eggkasting, dopapir, eller furting, bare søte fjøsnissebarn, og julesang. Tirck or treat står ikke helt oppt til dette, barn skal ikke tigge, men gjøre seg fortjent til søtsakene. Denne ideen sitter dypt i oss. Å gi etter for tigging er et symbol på tidsklemma og å kjøpe seg fri fra forpliktelser. Ikke noe koselig altså. Ja og så er det dette med amerikansk plastikk og dette uekte. Vi har importert det i hauger etter krigen. Og det drukner og ødelegger det norske med Norge. (spraysnø!)
Men okay, fordeler med halloween siden jeg er stor tilhenger av dette. Jeg skal begynne med kjernen, døden og det skummle og unger. Døden som tema er forvittret sakte med at religion ikke lengre har det selvsagte svaret. Det er ikke selvsagt at unger har spesielt mye kontakt med gammle mennesker heller som er nær døden. Det er langt fra selvsagt at ungen har kjæledyr som kan gi erfaringen med døden. Så døden blir et ikke tema. Det betyr ikke at unger ikke frykter døden eller lurer på hva som skjer om de dør. Halloween er en anledning til å snakke om døden, og hva som er skummelt. Og på den måten gi en anledning til å bli mer trygg på disse tingene. Til halloween dekoreres det med edderkopper, svarte katter og flaggermus. Ting skal være ekkle og mest mulig skummelt. Frykten skal kjennes på. Det er som klippet ut av en terapitime. Å kjenne på det som er skummelt, i en trygg situasjon.
Så over til julebukk. Jeg gikk julebukk. Hele pakken, en gammel ullgenser som så litt “gammeldags” ut, rød topplue, og store ullsokker som jeg dro langt opp på leggen, sånn at jeg så ut som fjøsnissebarn. Jeg kjente nabolaget mitt sånn passelig. Jeg viste hvor han med det rare navnet “fritz” bodde, og hvor frode komode bodde(han med tyttebær i hodet).
Jeg hadd fri i juleferien. Besteforedre bodde ganske nært, det gjorde også tante og onkler, og viktigest av alt: foreldrene mine bodde sammen. Jeg slapp hele karusellen med julebesøk din/min jul,Flere sett besteforeldre som alle skal ha en juleklem. Tanter onkler og halve kongeriket som skal klemmes og besøkes og spises hos, for ikke snakke om at mor, far og den nye er lei av snø og vil til spania en tur oppi det hele.
Jeg hadde tid til å se en time på barnas julemorgen på tv, fiske ut litt twist fra julesokken (som hadde et totalvolum på en halv liter brus og en mandarin, oftes fylt opp med en liten pakke jeg fikk åpne på forhand to mandariner og litt sjokoalde, ingen brus.), og bruke to timer på å greve frem noen ullgenserer og de passende sokkene.
I oktober er det ingen fridager rundt som det går ann å reise bort i. Halloween er ofte på en hverdag. Så da er ungene her, og de får en sjelden anledning til å ringe på alle dørklokkene i gaten der de bor å finne ut hvem som gjemmer seg bak dørene. Vite hvem som er snille, rare, og ikke minst skummle.
Jeg tror ikke jeg har godteri i kveld, det får de nok av uansett. Men jeg skal skjære ut noen appelsiner som gresskar, og dytte en kanelstang oppi toppen sånn at de ser ut som små gresskar, så om ungene ikke liiiiiker appelsin så ser de tøffe ut. Så skal jeg smile, spørre hva det skumleste de vet er, kanskje fortelle at det skummleste jeg vet er kaniner. Det er greit å kjenne nabolaget litt. Jeg skal jo bo her i et år minst!