I går var det jubileum for Mahatma Ghandi sin ikkevoldsbevegelse. Jeg fant en side med fine sitat, men det beste fant jeg ikke der så her er det:
Smeden en robust mann som er kjent for å være den styggeste mannen i byen på grunn av hans arrete annsikt kommer inn i rommet hvor jentene sover. Han vekker dem og ber de være stille og kle på seg. Det er enda mørkt ute, men lyset er tent i flere hus i byen. Jentene kommer ned hvor det står en bryggerhest og en ponni salet opp. Sonya får en befaling fra sin far om å dra sørover mot Atnos. En grenseby til barbarriket Herker. Hun får med seg en tung bylt, en bønn og litt penger. Sonya tar også med seg øksen hun har jobbet på, men faren dekker den til så ingen skal se den. Bylten får hun ikke ta frem før de er langt utenfor byen. Sil får selskap av jakthunden sin “Idir” på veien ut av byen. Makene utenfor byen er døde. Kornet står enda på aksen, men det er ikke lengre gyldent, og det er tydlig at den ventede vinteren blir
mager, i stede for fylt med overflod. Den kommende sulten står skrevet over marken i døde avlinger. Til og med årets lam og kalver er døde.
Anna våkner av lyder i smuget hvor hun hviler. Noen gjør seg klar til ferd i mørket. stille romstering og korte komandoer mellom foreldre og døttre. Anna sniker seg ut og blir oppmerksom på at dette skjer i flere hus i byen. Men de reisende er unge ugifte jenter. De blir gitt
penger og utstyr for lange reiser. Noe er på ferde, hun løper til huset hvor smeden nettopp har sendt avgårde sin datter og hennes
veninne. Anna stjeler stille en hest og et ullkappe fra et stille hus lengre ned i gaten, hestene i byen er urolige, men Anna klarer å ri sin til utkanten av byen motsør, hvor det samme synet av døde avlinger møter også henne.
De er mange som reiser, felles for dem alle er at de tar veien mot sør som følger kysten, og de rir i taushet. Det er et undelig følge, Unge kvinner og jenter alle sammen til hest, med bare det mest nødvendige med seg. De av rikere familier har hester med kløv, eller reservehester. Men det er ingen ellers tydlige tegn på forume. Ingen fargerike klær, smykker eller tjenere. Med morgensolen kommer praten, og følget ser ut til å gi slipp på litt av gruen fra natten. Et kjapt overblikk gir omtrent 40 mennesker og 50 hester. De fleste ser ut til å finne trøst i felles skjebne.
Følget er løst sammensatt, det er ingen videre fopliktelse mellom dem, likevel tar de pauser sammtidig. Og rundt 12 er det tid for å campe, de yngre mindre erfarene rytterne er såre, trøtte og redde. I hvilepausen ser Snoya sitt snitt til å ta en titt på bylten fra faren og trekker seg litt bort fra de andre. Bylten er en del av en rustning, en brystplate fra en nydelig rustning, den er godt lagd med vakkre merkinger på Sonya ikke gjenkjenner. Hun forstår såpass at den er kostbar og anntar det er grunnen til at faren bare har en bit. Hun pakker den ned igjen. Ut på ettermiddagen kommer de til en slitt og falmet bro. Hestene er urolige, Sonya bestemmer seg for å ikke ri over broen men går av hesten og håper den holder. Hesten hennes nekter å krysse og vrisker nervøst. Sil med sin dyretekke forsøker å berolige gampen som til slutt i panikk og frustrasjon galoperer over. Bruen bøyer seg og gir litt etter for vekten av dyret men holder. Neste rytter forsøker samme prosedyre men den ponnien flykter i panikk og sklir ut i elven. Ponnien synker merkelig fort, elven er ikke så dyp og stri og det er steinbunn. Sonya bestemmer seg for å ri over men sliter med å overtale ridedyret. Hun ser ned i vannet, det er rare hvite fisk, ål eller slanger. Vannet gjør det vannskelig å se, og sil går nærmere på sin side bredden for å undersøke. Dyrene i vannet er hender og de drar ponnien ned, sil roper til Sonya som enda ikke har fått hesten med på å vade. Det er intet håp for ponnien som blir borte i løpet av sekunder. Rytteren har ikke flere ridedyr, og må klare seg selv. Ingen tør ta på ekstra vekt.
Når natten kommer arrangerer Sonya vakthold. Natten er urolig og de drar videre tidlig. Når de nærmer seg fiskelandsbuen Coel får følget selskap av tilfeldige sjarmerende guttevesen. De rir frem og tilbake mellom jentene, det er en sjelden anledning, og mange er enkle mål for fingernemmer hjelpere. Når de når byen bestemmer Sil seg for å bytte ut ponnien mot noe større og må betale 20GP for en brukbar gamp. De fleste i følget hviler, og sonya bruker anledningen til å se hvordan brystplaten kan festes på jaktrustningen hun har. Sil ser rustningen men sier ingen ting, hun gjenkjenner heller ikke tegnene men de ser ikke ut som tegn eller kunst hun har sett før. Følget rir videre dagen etter, det har slått flere med i følget som nå har vokst opp til omtrentlig 50 ryttere og 60 hester.
Ved middag kommer en fremmed rytter inn i følget, en kvinner med tydelige tegn på å være soldat. Hun rir blandt følget og rekruterer blandt de sterkeste jentene og hestene. Hun kommer opp til Sonya som er ca 1.80 og er muskuløs fra smedarbeidet, hun rir en stor bryggehest og er en yppelig kanidat. Sonya avslår, hun velger å følge sin Fars påbud, og rytteren gjør et halvhjertet forsøk på å rekruttere Sil, som også takker nei. Og rytteren forsvinner med 15 eller så nyrekkruterte. Soldaten fra tidligere kommer tilbake til følget mot kvelden og Sonya spør henne ut om hva som foregår, hun svarer mest rykter men avslører at hun er en del av en normadisk stamme som er omreisene hær. Etter litt att og frem lover hun å ri med følget to byer ned til Deprakyn. Det blir seint før de kommer frem til neste by, Landox. Her tar Sil og Sonya inn på en taverne i likhet med mange andre. Anna som red langt bak med de yngste rytterne bruker litt av sin nyfunne formue, uvitende donert av en jente på 15 med høye tanker om seg selv, til å ta inn på en annen kro. Natten er urolig, over alt er det hysjende raske stemmer, og lyder av uro. Morgensolen avslører at i løpet av natten er mange sent avgårde med båt sørover. Byen har nå overflod av hester. De eldste rytterne er utålmodige og er tidlig klare, de danner en fortropp på 11 stykker, deriblandt Sonya og Sil. Anna blir hengende etter men har ikke glemt hverken Sonya, Sil eller ringen. Sil har lakt merke til at den gjennomtrengende vonde lukten av ringen ikke er der om dagen, det er bare natten som lokker det frem.
De rir videre og slår camp igjen rundt 12. Det er lengre til Deprakyn enn mellom de første stedene. Landskapet har også endret seg, fra sletter med jordbruk til åser med skog, som krever mer av både rytter å hest. Rett etter de har brutt opp blir de overfalt av røvere, som skaper full forvirring i den lille fortroppen. Lise, soldaten trekker sverdet og rir vant til anngrep mot en røver som har gjemt seg bak noen busker. Sil og Sonya tar følge og finner hver sin anngriper bak et buskas, Sonya trekker øksen og Sil holder litt avstand mens hun skyter med buen. De blir beskutt også bakfra. I kaoset hører de noen hester eller ryttere emd panikk som forsvinner både bakover og fremmover den veien de skal. Sonya hjelper Lise med sin anngriper og sammen tar de knekken på han ganske raskt. Sil blir oppmerksom på at anngriperene ser ikke ut til å blø i det hele tatt. Sonya hugger videre på en angriper og tar armen hans, og avvepner han. Men raseriet hennes tar ingen fanger og hun hugger hodet av han før hun går løs på neste. Lise har snudd og anngriper røverne som skyter mot de tre bakfra. Men i kaoset av ryttere hester og busker ser hun ikke ut til å treffe noe som helst. Sonya blir rammet hardt av piler i ryggen, men sinnet holder henne oppreist og i gang. Sil forlater sin utfordrer i buskaset i den han trekker seg tilbake, og både Sil og jakthunden hennes setter etter Sonya og hennes problemer. Hunden biter hodet av røver nummer fire, og Sonya segner om av utmattelse, av hesten. Sil fortsetter med å hjelpe Lise med røver nummer fem. Lise har mest skadet seg selv og hesten sin og minst røveren. Sil treffer godt i brystet og magen på røveren og han ser ut til å falle om og i oppløsning. Litt kjapp stabilisering av Sonya, og bandagering gjør henne istand til å sitte på hesten, riktignok fastbudent så hun ikke faller av av utmattelse. Fortroppen har blitt redusert til totalt 7. En av de savnede finner de litt lengre fremme på stien, noen halvhjertede forsøk på å finne noe intressangt på den falne og de rir videre raskt.
Det er høstfest i Olid, sommeren har vært god og jordene står rike med avlinger. Sil, som bor på en liten gård utenfor byen er på markedet for å invistere in sin fremtid, hun er 18 idag så det er på tide å finne en levevei. Hun har fått pengene foreldrene hennes har spart til henne. På markedet drar en liten gjeng gutter henne med på jakt i skogen, guttene ledet av en fremmed fra innlandet lover god jakt ved en lysning i skogen hvor spor av eldre dager ligger. Sonya, smedens datter ser Sil og guttene og slår seg med dem. Uvitende om at Gatebarnet Anna har merket seg Sil og pengene hennes og følger etter dem.
Turen inn i skogen er for lang til å holde på oppmerksomheten til de fire lokale guttene, de drikker seg fulle, og bestemmer seg for å gå på pub istede for å jakte. Gutten fra innlandet, Sil og Sonya fortsetter. Ved elven tar de en pause, Gutten fra innlandet forsvinner brått uten at det hefter de andre to(tre). I elven fanger sonya en stor rød fisk, Sil ber henne om å kaste den tilbake, fordi den lukter. Sonya kjenner ingen ting og sløyer fisken. Fisken har undelige organer, ikke hele organer men mer biter av et større dyr (muligens okse). Sil blir dårlig av lukten og insisterer på at Sonya skal gi avkall på fangsten og kaste den i elven igjen. Sonya kaster fisken ut igjen.
Skogslyder har blitt erstattet av lyder av storjakt og ulveul. Den unge Sil og den litt eldre Sonya klatrer opp i trærne for å unngå å bli fanget i jakten. Fra den nyvunnede utsikten ser de at det ikke er ulvene som jakter, men at de er byttet. Hva som jakter er uvist, den fortoner seg mest som et mørke som følger etter, selv om det er fullmåne. Jakten kommer mot jentene i trærne. Sil merker at Sonya lukter av fisken, og spør om hun tok vare på noe av fisken. Sonya nekter for dette, og Sil ber henne om å undersøke den venstre lommen. I lommen ligger en kald, tung ring. Sonya tar den på. Sil lager grimaser, mens Sonya merker at hun fryser, og at kulden kommer fra hånden og ringen. Hun tar ringen av igjen og putter den i lommen. Jakten har snudd og tatt en annen rettning, mot fjellene i nord. Anna har også kjent den vonde lukten av fisken og ringen, og hennes oppmerksomhet er nå rettet mot å få tak i ringen.
Mot sør over en liten dam ser Jentene lys, lykter, men de velger å komme seg ut av skogen og inn til byen igjen. Det er tydelig at dette ikke er natten å vandre i skogen på. De overnatter i smeden sitt hus.
Kart kommer senere.
Akkurat i går var det akkurat som alle andre dager, alltid fikse selv, trenger ikke hjelp til noe, kan bære pc’n selv, trenger ikke plaster eller noe som helst når den bittelilleblodåra som går i andre fingerleddet på ringfinger på venstre hånd blir kuttet opp av en bit blikk, og blodet renner i en liten bekk neddover hånda og drypper utover gulvet. Men så var det en kollega tilstede som ikke brydde seg så mye med at jeg fikser sjøl alltid. Tusen takk, Henning, blei litt paff, men innså at det er ganske kjipt av sånne selvstedige folk som meg å alltid være det. Det er så vannskelig å få være snill og omtenksom mot sånne som fikser alt selv alltid, og aldri trenger hjelp til noe.
For de som er nogenlunde kjent med donald er dette et relativt forståelig begrep. Og det handler om at donald til stadigheter blir invitert på ferie av sin rike onkel men han må betale billetten selv, og må jobbe hele ferien.
Jeg har jobbet hele ferien, og det har vært kjempe. Til nå har jeg fått malt minst et hus, kløvd en liten(-ish) haug med ved, og stablet den. Malt et annet hus med en slags grunning som begynner på V, og skal snart ut dit for å male huset ogå. Jeg har begynt å få en proff sleng på armen *vifte med armen over hodet mens jeg står på tå og holder meg fast i stige/stilas*. Og jeg har blitt beige.
Donald er bare en kjip and som ikke ser verdien i å gjøre andre glad. Og Onkel Skrue er en kjip gammel and som ikke kjenner verdien av penger og slekninger. Onkel Skrue-ferier er faktisk ganske okay når du har finfine slekninger og venner.
Studiestart nærmer seg så nå er det på tide å begynne å tenke på hvilke bøker fra i fjor som skal selges og hvilke av årets som skal kjøpes.
Så her er listen min over miuligheter for å spare penger:
Project gutenberg som jeg har snakket om før. www.gutenberg.org Her kan du finne (spesielt) engelske verker på nettet fritt tilgjengelig og veldig gratis.
Listen over nettsteder hvor du kan selge/kjøpe brukte skolebøker:
bruktskolebok.no
Pugg.no
ibok.no
bokdeal.com
Ellers andre ting:
Finn.no her annonserers av og til brukte skolebøker
amazon.com har av og til engelske verker billigere enn den lokale forhandleren. Og husk det er ikke toll på bøker.
*Spør venner og bekjente
* Heng opp lapper på opslagstavler som er ment til dette. Husk å før på dato på lappen din slik at kjøper/selger vet om det er en gammel eller ny lapp som henger der. Veldig hendig da mengden lapper blir fort fenomenal og selv om en kjøper/selger blar litt ned i lagene sier dte ingenting som hvor lenge lappen har hengt der og det er vits å ringe
*Sjekk flere butikker for prisen
*Noen bøker går det ann å dele med studiekamerat (som ikke tar masse notater i boken)
*Lån på biblioteket, Det er litt dårlig gjort å låne en bok for hele semestret så å låne boken ta kopi av det du trenger/notater av boken så får neste på listen også benyttet seg av offentlig tilgjengelig matriale.
* Vurder hvilke bøker du trenger når, om du ikek trenge alle de dyreste bøkene med en gang kan det lønne seg å vente litt. Ofte er det folk som slutter fra et fag, eller det kan skje ting som at boken kommer på salg ( ifjor havnet en av pensumbøkene mine på mamutsalg og jeg sparte 200 kroner på den)
*Ønsk deg gavekort på pensum i gave (det er forøvrig en fin gave å gi også)
* Og siste utvei er: finn ut hvilke bøker du kan klare deg uten i det hele tatt. Det er ikke så gøy, og det gjør deg noget hemmet til tider. Men vi har alle vært der. Det går ann med litt insats.
vi er alle cyborger, lar bildene snakke for seg. Fakta fra verden er forresten en fabeliaktig liten kritisk tegneserie.
På tide å gjøre det jeg har lovet meg selv en stund nå. Totalrenovering av siden min. Elzapp har hjulpet til å fikse det slik at jeg ikke får så mye spam, så nå steg to. Begynne på første post, sjekke linker, fikse bilder ordne skrivefeil, og ordne kategorier.Og importere ting fra den andre bloggen min som jeg hadde i forbindelse med et fag på uiniversitetet. Det blir bedre, lover.
Energi er som kjent en mangelvare, og derfor svært kostbart. Det finnes mange former for energi, av de mer kjente elektrisk energi, potensiell, bevegelsesenergi.
En av de absolutt sjeldneste formene for energi er der den kreative energien. En slu og mystisk sommerful blant energiformene, men som tiltrekkes og sammles rundt og i velsignede individer. Denne formen er dog upålitelig og vil forlate et individ uten videre forvarsel, selv om det meldes om at fysisk forfall og overdrevet stressnivå virker avstøtende på disse juvelene av energi.
En annen juvel energiformenes mystiske fysikk er lyst. Lysten er kjennetegnet ved at den setter et hinder for den potensielle energien. Og får bevegelsesenergien til å opphøre og reduseres til et minimum. Lystenergi kan på mange måter ses på som “antienergi”, bortsett fra når den er av det gode slaget. Hvor den skaper og vedlikeholder de andre formene for energi utenfor de fysiske lovene. Det gir grunnlag for å annta at lyst er en form for ur-energikilde.
Det kan illustreres på denne måten Re = P * e * L*l
Hvor RE (reell energi) er potensiell energi ganger energikilde ganger Lyst og litt lyst.
De fleste kjenner til “to” feltet eller adressefeltet i epostklienter. Litt mindre kjent er naboen cc og bcc. cc betyr carbon copy, i praksis betyr det at når du skal sende en e-post og skal sende en kopi av eposten til noen bruker du det feltet. Fordelen av dette er ikke umiddelbar men jeg kommer til det. Den neste bcc er lettere å forstå fordelen med. bcc gjør at du kan sende en epost til flere en de forskjellige mottakerne av eposten ser ikke hvem andre som har fått den samme e-posten. Enten det er en morromail sent til hele adresseboka di eller separate invitasjoner.
Fordelen med å bruke disse feltene istede for hoveadressefeltet er tydelig i det noen skal svare deg. Når du har hele kontaktlisten din i adressefeltet og noen svarer ligger “svar til alle” knappen bare noen piksler lengre bort. Så om de blinger så sender de ut sitt svar til hele adresseboken din istede for bare deg. Når bcc er i bruk fungerer det litt anneledes, kort og godt fordi det ikke er en mulighet. E-postklienten tolker det som at motaker av e-posten ikke har noe med de andre kontaktene å gjøre og lar vært å oppgi den muligheten sånn helt uten videre. cc gjør at epostklienten din også instiller seg på å sende en kopi til de samme motakerne som den første senderen gjorde. og det er da lett å velge de bort om du syns det er unødvendig.
Så i tilleg til bonusen at din adressebok nok ikke verdsetter å bli spred for alle vidder på nettet, så slipper altså svaret med spørsmål om hemeroidene plagene dine å gå til alle du kjenner, bare fordi grandtante ser litt dårlig.
