Dannelse som reise og eventyr. - Bernt Gustafsen
I 1990 årene kom dannelse tilbake i pedagogikkdebatten, men dannelse hadde sterke konotaksjoner til den tradisjonelle betydningen av ordet. Dannelsestanken har utgangspunkt i et sterkt individ preg. Hvor mennesket dannes i det det møter den fremmede omverdenen. Dannelse som tankefigur står sterkt i den heremenautikken, mennesket starter sin utvikling hos seg selv, hjemme.
Vi søker så det ukjente, reisen er et bilde på personlig utvikling. Når vi reiser oppdager vi nye steder ved oss selv. Gjennom erfaring utvides horisonten vår, og vi får et nytt styn på oss selv, og den vi var.
Formiddlingspedagogikk, kunnskap består av definert informasjon som er i bøker, og som læreren har gjennom sin utdanning. repitisjon, ærestoffet i fokus.
Erfaringspegogikk, (rossau, Emile) barnet i fokus, og barnet lærer ved å erfare selv. Læreren er bare en veilleder.
Ellen Key er av erfaringspedagogisk tradisjon. Hevder fomiddler ferdig kunnskap ikke dannelse. Dannelse er utvikling av mennesket.
John Dewey: reformpedagogikkens opphavsmann. Skolen må møte samtidens krav. Han bygger på pragmatiske kunnskapstradisjoner. Kunnskap er når vi handler ut fra refleksjon ikke fra vane.
motsettninge mellom formiddlingspedagogikk og pregressivisme har blitt utforsket, 1970 Freire, 1980 Engalns utdanningpolitikk, og i 1990 gjennom ikt i skolen. “å lære å lære” istede for å pugge, læreren er coach.
Læreprosesser og dannelse overskrider disse to rettningene. Den pedagogiske oppgave er å støtte og oppmuntre selvstyrt læring
Bilder på reisen, pendelen, og spiralen. Vi komemr stadig tilbake til utgangspunktet og drar utigjen, og med det vokser vårt bilde av verden slik at hjemme ikke blir det hjemmet vi forlot.
Subjektiv (vår oppfattning) objektiv kunnskap (kunnskap lagret utenfor oss selv), denne kunnskapen er arvet og må tolkes og analyseres for at den skal bli subjektiv kunnskap.
Kunnskapen som er i bøkene er ikke “sannheten” men det vi kollektivt er overbeviste om, og som vi har grunn til å ha.
Frihet er å være kritisk til den objektive kunnskapen.
19 ( den definiasjon av hva kunnskap er)
20 betingelser som former didaktikken, fronensis.
21 lærerollen er coach
Søke kunnskap er bare begynnelsen på danning. den m tolkes , forstås og settes i meningsfull sammenheng.
Her blir lærerens rolle å skape meningsfulle sammenhenger. mellom kjent og ukjent.
Dette gjør at dannelse er en pågående prosess(, ikke et statisk mål)
Ny kunnskap må settes i sammenheng med allerede subjektiv kunnskap.
Vi har alle forskjellig tolking, vil dialogen arte seg som medium for å gjøre kunnskapen subjektiv.
I (possetive) konflikter er det en kamp om å forstå den andre. (dialog, og subjektiv kunnskap)
allmenn universell dannelse vs forskjeller, kilde til problemer. finnes det en allmen dannelse?
jo flere tolkningshorisonter jo bedre (derfor er konflikter hensiktsmessige)
distangse gir innsikt i det nære og kjente.
episteme, techne, og fronensis. viten, kunnen og klokskap - aristoteles.
informasjon
kunnskap er informasjon satt i meningsfull kontekst
er all kunnskap dannende?
Økonomisering av kunnskap , kunnskap = penger
tradisjoner = kulturarv, vs livstil og individet/egene meninger
tradisjoner kan ikke vedstå. #internett# splittet sammfunn?
kosmopoliten vs tradisjoner
livet leves fremlengs og forstås baklengs
Forforståelse, vi har alle fordommer / forforståelse. som vi tolker gjennom.
(forfatter) advarer mot å glemme røttene og ikke reflektere over forforståelsen sin.
minkende kulturarv
Fokuseringen på økonomi, sgjør at kunnskapen blir fragmenter g løsrevne informasjonsbiter.
todeling av mennesket, sjel og kropp.
taus kunnskap, vi sosialisere si denn eogså.
Vi kan ikke bare sosialiseres inn, da er vi ikke kritisk
vi tilhører både lokale og globale nettverk, de griper inn i hverandre.
Uten god tro og tillit blir den fremmede en fiende ikke en mulighet.
mennesker med makt tror de har rett/sannheten.
Karateristisk for et demokrati er den kritiske søkenen etter årsaker.
Dersom forståelseshorisontene tas med i ligningen mislykkes forsøk på å være kritiske, og tolke en hendelse
ulikhentene gjør at vi kan se oss selv på nytt, likhetene gjør at vi kan snakke og forstå hverandre.
universell dannelse inkluderer det lokale, i motsettning til kosmopolitten
