Suuuuulten med vekt på u, slik at det blir en ulende lyd som matcher magens misnøye.
Jeg konkluderte med at kuren for treig middag[1], er å skru opp plata på gryteretten.

Oi som den ble svidd. Ursvidd om det finnes et slikt ord. 4-5cm med kull.

Jeg hadde planer om å kaste kasserollen i metallgjennvinningen, og kjøpe en ny. Si unnskyld til naturen og plante et tre. Eller noe i den duren. Aber, Dårlig samvittighet tar knekken på innsatsvilje og den ble stående på benken.

Reddningen kom i form av et latmannsråd fra en veninne: putt maskinoppvaskmiddel i og la det småkoke. Jeg tror ikke på slike råd men siden uviljen til å kaste stålkasserollen var større en orket med å putte litt vann i kasserollen og la den koke opp med en maskinoppvasktablett i så ble det slik. Etterpå lot jeg den stå.

Latskapen lønte seg. Og mirakler bor i små tabbletter beregnet på oppvaskmaskiner. Den ble så ren! Og pen! fastbrente greier løsnet i flak! Det ble reklame-enkelt å bare skylle den godt og helle ut herket.

Men det treet må nok plantes likevel for å bruke så mye såpe på bare en ting er ikke helt miljøvennlig likevel.

1: Middagstreighet er forholdet mellom sult og tiden maten trenger for å oppnå fortærende tilstand.