Hei her er mitt utkast til oppgaven som skal leveres neste uke i Ped111. Dette er et første utkast. Revideringer kommer garantert. versjon 0.2

Oppgave 1:
Gjør kort rede for noen pedagogisk-filosofiske begreper. Ta
utgangspunkt i en pedagogisk situasjon du husker fra skolen eller din
egen studiesituasjon. Vis hvordan du kan bruke begrepene som redskap
for å analysere denne konkrete situasjonen.

Situasjonen:
I en ungdomskoleklasse blir en del av gym-undervisningen å holde en 20 minutters oppvarming for hele klassen. Elevene settes sammen to og to for å sammarbeide om dette. Hvem og når den enkelte gruppen skal presantere og lede sitt opplegg er opp til elevene selv. Men dersom flere grupper vil ha samme dato, eller ikke har noen ønsker, fordeles
det av lærer.
For den enkelte elev er dette ikke bare en mulighet for å vise hva hun
kan, og velge hva som skal skje, men også en plikt til å tilegne og
dele kunnskap med sine medelever. Hver enkelt elev har lik rett og
plikt til dette.
Der er en formell straff for å ikke utøve denne plikten. Trekk i karrakter, samt anmerkning.Belønningen er en karrakter, samt fravær av formelle sanksjoner. Der er muligheter for uformelle sanksjoner og belønningen men de er avhengig av så mye mer en direkte om plikten blir utført eller ikke.

Jeg skal ta for meg begrepene “demokrati” og “subjekt”, med eksempler fra en skolesituasjon. De to begrepene henger nært sammen, og det blir nødvendig å gjøre rede for den ene for å forstå den andre. Først skal jeg ta for meg demokrati.

Demokrati vs Demokratisk erfaring

For å finne ut hvorvidt denne situasjonen er demokratisk er det greit å definere hva demokrati er. Ordet demokrati betyr folkestyre. Nøyaktig hva dette innebærer varierer fra definisjon til definisjon. Demokrati betyr ikke nødvendigvis at flertallet bestemmer, men at folket bestemmer. I denne situasjonen fikk alle sin anledning til å bestemme. Det er flere måter å se på demokrati, som en verdi, et styresett, en prosess, eller som Dewey og med Biesta hevder: en erfaring.

Verdi
Demokrati som verdi er at alle borgere er like mye verd, og at der er frihet til å styre seg selv.

Styreform
Som styreform er det flere typer gjennomføringer, men felles for mange av dem er tanken om at folket bestemmer, i praksis flertallet (en Utilitaristisk tanke, mest mulig lykke dersom flertallet blir glade). Rent praktisk er valg av forskjellig slag vanlig, der finnes bla indirekte valg av større eller mindre grad. For å kunne delta i dette dempkratiet må du læres opp i hvordan det fungerer

Prosess
Demokrati kan altså også være en prosess, som da er preget av folkestyret. Hvor
folket styrer prosessen for å kunne styre en slik prosess kreves det innsikt i prosessen. Det
forutsetter da at prosessen er åpen og tilgjengelig for folket, for at de skal kunne ta en rasjonell og kalkulert besluttning.Til dette må du utdannes.

Hva er forskjellen mellom disse demokratiene og den demokratiske erfaringen?
Dewey hevder at fordi det ikke er mulig å nøyaktig forutse hvilke kunnskaper elevene trenger, så derfor må elevene skoleres i å gjøre eleven til sin herreskap over seg selv. Biesta utdyper dette med

Erfaring.
En demokratisk er faring er en tilstand hvor man erfarer demokrati som verdi. De trenger ikke å få kunnskap om hva det er de erfarer, bare at de opplever det som skjer likevel.Elevene trenger ikke vite at det de opplever er demokrat, men trenger å erfare å være likeverd.
Altså erfarer å være lik verd og frihet til å styre seg selv,å være et individ. I eksemplet fikk hver elev lik verdi i og med at alle elevene har de samme plikter og muligheter. De fikk frihet til å styre seg selv i den tildelte tiden. Kun med krav om å ha et faglig relevant opplegg. De fikk da i følge Dewey egenskapen til å kunne være individ. Eller som jeg straks skal komme inn på; subjekt.

Biesta definerer demokrati som “Demokrati er den situasjonen der mennesket blir subjekt”. Jeg skal se på hvilket vis elevene i denne situasjonen kan være subjekter.

subjekt
Det rasjonelle(kant), Dersom elevene er informert om konsekvenser av deres handlinger, både om de ikke følger opplegget og om de gjør det kan elevene ta et fritt rasjonelt valg. (Kant)

sosiale(dewey),
I følge Dewy er mennesker sosiale, og valg de gjør sosiale. Dermed kan opplegget og konsekvensene av det diskuteres og etableres (bedre ord?) i samhandling. For å bli et subjekt i følge Dewy må man oppfylle tre krav. ###mangler en del###
Subjektivitet er en egenskap elevne på individnivå kan oppnå.

politiske (arendt)
I Arents tre dminsjoner, er det den handlingdimensjonen som jeg skal fokusere på.
Arent regner en hver handling som en begynnelse, eller et intiativ. Ved å handle tar man altså initiativ til en samhandlingsprosess. Hvordan denne prosessen blir avhenger av hvordan de andre reagerer på det initativet som tas. I eksempel med skoleklassen, dersom en elev tar initativ til (har bestemt) at oppvarmingen skal være fotball, men en eller flere i klassen gir neggativ respons på dette er det da ikkelengre gitt at det opplegget eleven har laget til blir gjennomført. Eleven kan ikke vite med sikkerhet hvordan esten av klassen kommer til å reagere, men kan falle for fristelsen å forsøke kontrolere de andres adferd. Da er ikke de andre frie subjekt, men et matriale som skal formes for egen oppnåelse. Da er ikke dette lengre en demokratisk prosess. Heller ikke dersom
frykten for en forventede neggative responsen gjør at eleven føler seg presset til å velge et opplegg som er mer akseptert blandt de andre.

Dersom ingen reagerer på forsøket å ta et initativ så blir ikke eleven et subjekt. Umyndigjort.

Kavliteten på utdanningen blir her elevens mulighet til å bli subjekt. Muligeheten til dette kan sikkres ved forskjellige metoder. Først og fremst en god tradisjon for å gi tilbakemeldninger, samt å skape en aksept for at andre og deres preferanser. Ved å blant annet bryte opp i “populære” og “upopulære” sammlinger og tanker. Dette vil gi rom til ny tenkning.

Kilder:

Biesta, Gert (2003): Demokrati – ett problem för utbildning eller ett utbildningsproblem? Utbildning & Demokrati, Vol. 12, no 1, side 59 – 80 (21 sider)*
Dewey, John (1897/1998): My Pedagogic Creed. I: Hickman & Alexander (red.): The Essential Dewey, Vol. 1 (side 229 – 235), Bloomington and Indianapolis: Indiana University Press (6 sider)*

http://www.afin.uio.no/IKTogdemokrati/Om_nettstedet/definisjon_demokrati.shtml

2006-01-31 @ 00:08:51