Likevel.net

Denne teksten er en sjangerløs komponert tekst, men til bruk på kollokvie eller seminar i faget Ped112 v/ uib våren 2006. Oppgaven jeg har fått er oppfattet som rundt i kantene og kravene er sånn ymse. Derfor er det høyst usikkert for skriveren(forfatteren) hva hun driver på med, og kan resultere i total skivebom.

Jeg skriver. Jeg tenker mens jeg skriver, og former på den måten tankene mine. Prosessen kan sammenlignes med å gå tur i en generell rettning . Jeg har en ide om hva det er jeg vil frem til, jeg mp bare finne veien. Altså lager jeg kartet i stor grad mens jeg finner veien. Frem og tilbake.

I praksis betyr det ganske mye forkskjellig. Det største problemet med denne måten er at teksten ofe blir rotete og må jobbes mye med for å sortere frem meningen og sammenhengen skikkelig. Som også betyr jeg må redigere bort mye stoff. Dog så lenge ordene er digitale så er det ikke snakk om å kaste bort noe som helst. De kan lagres et annet sted til jeg får bruk for dem igjen.

Et annet problem er at tankene mine hopper mye rundt, og at jeg kan glemme å forklare hva jeg har tenkt. Som igjen gjør at teksten mister mening, i hvertfall sin opprinnelige. Dette har jeg gjort mange ganger. Helt siden barneskolen.

Jeg skriver ganskeofte, men holder ingen dagbok. Min skriving er for det meste spontan og impulsiv. Som er en lidelse i eksamensperioder. Når jeg skriver, skriver jeg mye på nett. Jeg har eg egen weblogg-hjemmeside som jeg har skrevet sporadisk på om alt som måtte intressere meg der og da. Tekstene her kan variere veldig alt fra glohete ideer og raseriutfall til mer tungfødte tanker om det å være menneske.

Jeg skriver nokså sjangerløse tekster i e-poster. Hvilken struktur jeg har er avhengig av mottakeren. Når jeg skriver til privatpersoner har jeg ofte en klar ide om hvem jeg skriver til. I motsettning til når mottakeren er en e-postliste med mennesker jeg kjenner lite til.

Jeg tror jeg leser mindre enn jeg skriver, men det er jeg ikke sikker på. Jeg leser pensum, aviser og tegneserier, men også mye på nettet. Nyheter, forum, e-postlister (EFN ogBlug).

En av de tingene jeg leser som skiller seg mer ut fra de andre tingene jeg leser er henvendelser til it-gruppen jeg jobber i. Det skiller seg spesielt ut fordi henvendelsene er fra en ukjent, til en ukjent fra to forskjellige verdener(som oftes). Hvor den første ukjente skal beskrive et problem hun/han ikke vet løsningen på, og heller ikke er kjent med termologien. Hvor motaker (blant annet jeg) skal forstå budskapet som er kodet i en språkdimensjon vi ikke kjenner reglene og betydningene av alt.
( For de som er litt nerdete er utrykket for dette “common”, og da med frasen “i speak common” er da en vits på at i rollespill er et av valgene du gjør å velge språket, “common” er da det språken som i den settningen er vanligst, og mest utbrett. )

Ellers så pleide jeg lese masse skjønnlitteratur før. Men det er det nesten slutt på. Det er litt for mye av ting jeg “burde ha” lest. Selv om jeg er ganske sikker på at det ville ha hjulpet masse for å bli en bedre skriver selv. Spesielt rettskrivinbgen min er sjanglete fordi jeg ofte skriver og leser fra medier hvor korrektur ikke blir gjort så ofte. Settningestrukturen blir også veldig muntlig fordi web på mange måter fungerer som er raskt og muntlig medium.

2006-02-09 @ 13:13:54

Comment from: ingjerd [Member]
heisann!
Dettan va jo ein litt jalla oppgave, men eg suns du jer et vveldi godt inntrykk av kem du e som skrivar, dvs eg sidde jaffal igjen å føle eg vett kem du e som skrivar!!
men vettkje om d e et poeng å kommentera ng mær på denna oppgavan…spara d t di orntlie oppgavan som selfølgeli me ska få gjort innen tidsfristen neste gång

This entry was posted on Monday, April 7th, 2008 at 5:37 pm and is filed under jobb-utdannelse. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.