Semiotisk tradisjon andre utkast

Denne teksten ønsker jeg å bruke på seminaret den 10 mai.

Semiotisk tradisjon

Jeg skal ta for meg en hendelse og analysere den i forhold til den semiotiske tradisjon.

For en tid tilbake ble det annsatt en svensk kunstviter ved nasjonalmuseet i Oslo. I forbindelse med jubileet for oppløsningen av unionen med sverige kom det en kunstinnstalsjon på parkeringsplassen. Innstalasjonen var en rød, en hvit og en blå utedo.Dette opprørte mange kunstintresserte, historikere, nasjonalromantikkere og andre som freste i sinte avisinnlegg. Utedoene i nasjonalfargene var et hån mot norge.

Hva er den semiotiske tilnærmingen?
Dette er en tilnærming som har sin oppringelse i språk og litteraturvitenskap. Denne tradisjonen forkuserer på hvilke tegn vi bruker i kommunikasjon med hverandre og den meningen den skaper mellom mennesker. Tegnene som brukes omtalers ofte som tekst, dette er ikke bare det som er vanlig å oppfatte som tekst, nemlig skriftlig matriale, men alt fra båt, bil, bilde, statue, hus osv. Alt som er kultivert på et vis. Analysert i semoitisk tradisjon vil det si at leseren ser teksten og setter en i sammenheng. Leseren skaper eller gir teksten mening etter hvilken kontekst den er i.

Den semiotiske tradisjonen sier at en tekst eller et tegn får sin mening i forhold til hvilken situasjon den er i. Hver for seg, på fjellet, ved en hytte eller lignende ville dette blitt vurdert som en morsom kuriosa. Eller kanskje som et symbol på den postmorderne forfallet i den norske kunsten. Settingen som er en svenske som leder av nasjonalmuseet i Norge feirer unionsoppløsningen ved å ta de norske flagg-fargene og stille de ut i form av utdedoer, ble vurdert som en hån. Svensken i kraft av å være svensk ble et symbol i seg selv. Og tolkningene lå derfor nærmere at svensken ikke kjente til den norske kulturen og bare gjorde narr av Norget som nasjon. Det blir i avisinnleggene lite spekulret i hvordan de ville ha sett på den samme settingen men med en nordman ved roret. Jeg kan tenkte meg at han ville ha fått kritikk for å ha dårlig smak, eller rost for sin selvironi. Men fordi mannen var svenske, ble altså disse utdedoene tolket anneledes.

2006-05-09 @ 16:58:19

Leave a Reply