Likevel.net

Innlegget er litt for hissig til å sendes inn til BT. så jeg får la det ligge litt til etter 15 mai. Innspill er velkommene.

“Computers will not replace teachers. However, teachers who use computers will replace teachers who don’t.” –Ray Clifford, Defense Language Institute

Forklaringen på denne påstanden er enkel om vi ser på den sosiokulturelle tradisjonen/forståelsen. Artifakter er objekter vi bruker for å tenke, vi tenker anneledes med blyant i hånden, enn vi gjør med pensel, eller for den sakens skyld hammer. Hvordan vi organiserer våre tanker formes av verktøyet, begrensninger, så muligheter. Voygotsky sier at vi bygger videre på det vi allerede har lært. Slik at de måter vi er vant til å tenke bruker vi i møte med nye artifakter. Senere når vi behersker artifaktet ser vi de mulighetene det har. Konsekvensen av disse to er nådeløs:

“Any teacher that can be replaced by technology—should be.” –Arthur C. Clarke, “Hammer of the Gods”
Jeg lurer på hvor verdien av å ansette en lærer i et klasserom er, fremfor en tilfelig voksen person. Hvor er det verdien hos en lærer som ikke kan sitt yrke? Er lærere idioter som bare kan et lite reparoar av små snedige triks for å fremkalle læring hos elevene ? Eller er de kompetente pedagoger med solid didaktisk kunnskaper. Evne til å forene og utvikle situasjonen de er i, med de menneskene de er der sammens med, for å nå målet.

Det er urovekkende når leserinnleggene beskriver hvordan lærere som ikke behersker et artifakt, ønsker å kvitte seg med det fremfor å overvinne begrensningene. Det er nesten barnlig besjeling av datamaskinene når “datamaskinen gjør…” Datamaskinene gjør veldig lite. De er det de er, i den enkeltes hånd. I noens hånd er de et redskap for å forstå verden ut fra. En forståelse som ikke kommer med bruk av blyant. Hos andre er datamaskinene en hinder som må bekjempes.

Jeg foreslår derfor å legge spørsmålet om datamaskinene hører hjemme i skolen på hyllen.
Istede oppforderer jeg lærere til å utforske datamaskinen som et tenkeredskap. Og heller skape en debatt om hva er det vi forstår når vi tenker gjennom datamaskinen.
Jeg inviterer alle til å øve seg i bruk av datamaskin, gjøre det som elevene gjør, detla i det elevene deltar i, slik at forståelsen for artifaktet kan utvikles.

Elevene spiller spill, hva er det med spillene som fasinerer? De tilbringer timer på nettet, hva gjør de? Hvorfor gjør de det? Noen ganger snakker med hverandre over lynmeldinger fremfor å snakke direkte fjes til fjes. Når og hvorfor velger de lynmeldingene fremfor direkte sammtale? Det finnes mange møteplasser for lærere, hvor de kan møte andre pedagoger i sin utforskning av teknologien. På den måten kan forståelsen av hva “poenget med datamaskiner” bli tydelig. Og i samme slengen blir det tydlig hva som ikke er poenget. For er powerpoint poenget?

This entry was posted on Sunday, April 27th, 2008 at 1:56 pm and is filed under Data for dødelige. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.