Denne blogposten er en del av et brevutveksling mellom meg og MB, student ved Universitetet i Bergen. MB var tilstede på min eksamen nå i vår og spurte et spørsmål det ikke ble tid til å besvare. Brevutvekslingen referer til artikkler det ikke er gjort spesielt rede for og er på det viset et govt utkast til en mer helhetlig tekst. Jeg håper at teksten kan være nyttig for andre som et intressert i temaet, både ved å sette fingeren på noen vanskeligheter og videre lesing. Min uthevelse på spørsmålet.
MB: Det er jo et felt som intreserer meg ut ifra at jeg alltid har vært fasinert av teknologi og nå studere ped. Jeg spurte vel egentlig fordi jeg mener at digital danning kan oppfattes som et meningsløst begrep. Samtidig ser jeg jo det at det kan brukes for å skille mellom danning i den digitale arena og danning ellers. Men på den andre siden blir jo skillet mellom det virtuelle og det “virkelige” mindre og mindre.
Meg:
Det er så fint at jeg ikke er den eneste som er intressert idette. Det vil si jeg har hatt noen hyggelige samtaler med kristine ludvigsen på master og med rune krumsvik om dette temaet. Men det er litt begrenset på instituttet så jeg søker litt utover. Å ha en bakgrunn i teknologi ser jeg som en fordel for å orientere seg og gjenkjenne tanker rundt det digitale. For ikke snakke om gjenkjenne penget hos den andre.
Over til dette med digital danning:
På den ene siden i noen tradisjoner er Verktøyet eller hvordan du dannes viktig, slik som i fenomenologisk tradisjon fordi det er viktig med hvordan det oppleves for individet. Sånnsett kan jeg akseptere løvlies(I: dannelsens forvandlinger) ide om kyborg, på den andre siden om danningen skal bare være digital. Kan da den dannelsen vi gjør oss ikke gjelde for andre situasjoner? Isåfall er den vits å dannes digitalt så lenge vi har liv som er utenfor og selvstendige i forhold til det digitale? Så er det slik som sosiokulturell tradisjon som sier at vi interagerer med artifakter og på det viset arver vi kunnskaper og måter å tenke på, så vidt jeg vet snakker de ikke egentlig om dannelse. Dannelse som konsept er litt filosofisk og på mange måter behandlet lite praktisk. Det var litt av morroa med Schiller sin teori, den kunne jeg bruke til å peke på en praktisk anvendelse og konsekvens av dannelse. For meg er tanken om hva et grensesnitt er avgjørende for hvorvidt det finnes digital dannelse.
Mitt inntrykk er at mange som har forelsket seg i dette digitale har ikke brukt det aktivt som en del av livet sitt og på den måten ikke forstår hvordan det fungerer. De har hatt et en forskers og muligens en filosofisk blikk på interaksjonen med IKT og dermed gått glipp av selve opplevelsen, og dermed avstanden som finnes i interaksjonen med det digitale. Løkensgaard Hoel snakker om at det er et paradoks med at avstanden gjør folk mer intime. Om du har deltatt på forum og på nett har du kanskje erfart at begrepet intimitet inneholder noe annet. En annen ting med Hoel er at hun ser ut til å gå glipp av dannelsen ved å referere til dette som “interaksjonstil”(interaksjon og læringspotensiale i samtalegrupper på e-post tror jeg artikkelen heter, jeg tror dere har den på pensum i 112 ), og dette med demokrati snakker hun om uten å være det bevist.
Jeg anbefaler deg å lese Jill Walker sin dr oppgave ( http://jilltxt.net/txt/Walker-Fiction-and-Interaction.pdf ) den er litt lang men lettlest. Om ikke annet lese cory doctorow sin “my blog, my outboard brain” ( http://www.oreillynet.com/pub/a/javascript/2002/01/01/cory.html ) og les den med tanken om løvlies kyborg bak i hodet. den er fra 2001 men Doctorow er en aktiv nettbruker og er langt fremme i forholdet sitt med teknologi slik at det han skrev da er enda representativt.
Det vannskelige med begrepet digital danning er hva er danning. Jeg opplevde det som et veldig difust begrep. Danning er “noe” som er forskjellig fra utdannelse og overført fakta.