Arbeidsmoral
Det går på moralen løs, denne mangelen på harmoni mellom forventninger og faktiske arbeidsituasjon.
I glødene iver til å ta tak i arbeidslivet, mentalt rustet for ukvemsord og utnytting, stillte jeg på jobb første dag 10 juni. Forberedt på tilfeldig opplæring og ujevne utfordringer, og langdryge dager hvor jeg snur på kronene mens jeg venter på å bli en del av systemet. Men det har gått som smurt, jeg fikk penner uten å snike meg til det, notisbok og postit allerede første dag, og det er allerede blitt betalt ut et forskudd sånn at jeg skulle ha litt å leve på. Jeg har fått tilganger, og etter to uker har jeg blitt forlatt her. Alene, de andre har ferie. Som i mitt hode betydde at jeg måtte konte vannskelige oppdrag, bli kjent med nederlaget av å ikke ha lært tilstrekkelig, for så måtte la oppdrage ligge til min mer erfarene kollega kommer tilbake.
Idag har jeg behandlet 4 oppdrag. Enkle bitte små. 3 av dem viste seg at de ikke behøvde gjøres likevel. Det går på moralen løs. Og de gir meg en urolig følelse i magen. Arbeidslivet skal nemlig ikke være såher komfortabelt og lett.