(undertegnede er kvinner, ero må det bare komme, en post om livmor og gynokologer)

Jeg tenker; så står de der. Med hele skrittet til en annen i fjeset. Personen forrand dem sier gjerne ikke noe og venter på at det skal gå over.

Etter noen minutter i stillhet er det kanskje på tide å komme med en konklusjon. De er jo legen, skal de ikke si noe? noe mer enn “ok”. For pasienter vil vel gjerne vite litt mer enn “ok”, det er jo deres kropp, og noen setter i hvertfall pris på at det legen har bedrevet ikke er en hemmelighet. Du står jo der med hånden opp i noen sitt private, så selv om det er jobben din er det ikke hverdagsopplevelse for den andre.  Men hva i alledager sier enn lege da? Noen sekunders grubbling over noe som ikke er for teknisk, eller kan oppleves som en fornærmelse kommer det “du har en litt liten og bakoverlent livmor”.

Ikke det smarteste og velformulerte. Og hadde det ikke vært for at legen har utdannet seg i masse år og praktisert noen etterpå det, så kanskje legen hadde spurt sine legevenner over en øl “hva sier du til pasientene når de er inne til gynokologisk undersøkelse?”.

Kanskje ville han som er nær pensjonsalder svare “jeg pleier si noe beskrivende om livmoren, for eksempel om den er litt liten og bakoverlent. ” Svaret på testene kommer jo senere.