Et døgn er 50 timer. Ada Lovelaceday er begynt. Det er en dag for så mye, men denne dagen har jeg sett frem til.  Jeg er pedagog, jeg er opptatt av praksis, altså av det som er og det som gjøres. Og forholdet praksis har til filosofi (også kjent som teori),   det som kan være, muligheter.  Dette med damer innen informatikk har opptatt meg en stund, for det som tilsynelatende er, er at det er få, og det er vist ingen bestemte grunner for at damer ikke skal drive med det.   Så hva er forholdet mellom praksis og filosofi?

Letizia Jaccheri har skrevet boken ‘Kjærlighet og computer -20 år med data’. (Jeg lurer på om boken noen gang har hett “love and computers”. Tittelen høres litt oversatt ut) Boken er gitt ut i 2006, på Tapir akademiske forlag. Det er ikke så alt for lenge siden. På et vis. På et annet vis er det ganske lenge siden det som blir beskrevet, for det er en biografi. Letizia er italiensk, men flyttet til norge, og boken er på norsk. Hun beskriver sitt forhold til informatikk, inn ut. Boken er om kjærlighet til fenomenet informatikk og computere og de rundt henne (computere er et litt gammeldags lydende begrep. ). Hun beskriver levende hvordan informatikk er en del av alt hun gjør og tenker, uten at hun på noe vis fremstår som en robot. Boken har en humoristisk og personlig tone. Hadde jeg kjent henne igjen på gaten kunne jeg komme i skade for å hilse. Sånn bortsett fra at hun ser ganske allmindelig ut, og bildet ser ut til å være noen år gammelt. Så jeg kjenner henne nok ikke igjen(og jeg har heller ikke søkt henne opp for å se på nyere bilder). Boken tar også borti en del kompliserte forhold ved det å være dame innenfor informatikk uten å generalisere, eller gjøre kompliserte antagelser om intensjonen til omverdenen.

Samtaler om informatikk kan -ved siden av å knytte sammen nevroner i vår venstre hjernehalvdel – også være ganske rørende.

Boken er kort. Når jeg nådde slutten skulle jeg ønske det var mer.   Men det er det ikke. Og her kommer poenget: Det trenger det egentlig ikke være. I en bok er vist  siste ord eller settning ganske viktig. Jeg tar det siste ordet med for det oppsummerer boken ganske bra: Epoke.

Hun trenger ikke å være  en helt som har gjort noe enormt mye, funnet opp internett, programert romferger eller utviklet det dominerende språket innen web. Det betyr ikke at  hun ikke har gjort noe, eller bare fulgt strømmen som ubevist deltager.

Om du vil lese boken kan jeg sende den til deg. Men send den tilbake en gang.