Det er tradisjon i Norge, og såvell som i en hel rekke andre land at 1 April er dagen man lurer sin nabo. Avisene trykker oftes lurenyheter. Mer eller mindre vellykket.  Et år var lurenyheten til avisa Nordland så lite spennende at en faktisk nyhet ble tatt for tull. Og det re jo bare tull. Morroa for den som lurer er at det skal være litt usannsynlig.

I anledning 1 April har jeg derfor erklært for min mor og to veninner at jeg endelig har funnet kjole til bryllupet. De som kjenner meg litt vet hvor mye arbeid jeg syns dette er.

Den er veldig billig, og ganske nærme i min stil, mulig den må sys bittelitt inn.

Hun skal bare ha 2500 for den [Bildet kan fås på mail for de nysgjerrige, det er litt for hjerterått å henge folk ut når de i oppriktighet har sendt meg bildet]

Min mor syns prisen var grei, og lurte på om det var meg i kjolen for hun kunne ikke gjenkjenne teppet på gulvet som mitt. Hun har rett i det. Men litt snodig er det jo at hun heller vil snakke om teppet i bakgrunnen enn om kjolen?  Den ene veninnen sa at skjørtet var jo pent, og lot være å kommentere det ytterligere (hun har senere fortalt hun lurte på om jeg har blitt snøblind av all prøvingen). Den siste har ikke sagt noe, kan hende hun ikkk har sett mailen, kan hende hun ikke vil snakk om kjolen hun heller. Men nå er det jo avslørt så da er det jo greit.