Advarsel:Dette er en frust.
Vi venter et tillegg til familien i løpet av våren. Og det gleder vi oss veldig til. I den anledning har vi begynt å se oss om etter utstyr som trengs når vi nå får barn. Vi har fått mange tips, vogn, bæresjal, seng, klær, stellebord, badebalje, vippe stol. Det er fint med litt råd og tips fra de mer mer erfaring.
Så er det et råd jeg overhode ikke klarer å forstå: Bil. Påstanden er at småbarnsforeldre trenger bil.
Hvorfor det? Jeg kan virkelig ikke begripe hvorfor småbarnsforeldre trenger bil. Jeg kan forstå hvorfor mennesker som bor i lite sentrale strøk trenger bil, men ikke i fordi de har barn.
Bergen har hatt en flott kuldeperiode, men med det triste resultatet at lufta inne i byen er blitt helt stinn. Det har blitt satt i gang noen tiltak for å få ned bilbruken slik at de som bor der får puste. Å innføre begrensningen på bilbruken er vist greit nok men det kommer noen motargumenter. “– Men det blir litt feil å nekte folk å kjøre. Jeg tenker for eksempel på småbarnsforeldre, sier han.” i kommentarfeltet til bt gjentas dette argumentet. Der er det å kjøre barn til barnehage og fritidsaktiviteter helt nødvendig. Foreldre trenger bilen sin, for barna sin del.
Jeg er tvilende, er det virkelig nødvendig med bil fordi man har barn?
NEI! Småbarnsforeldre trenger ikke nødvendigvis bil.
Men for å forklare litt av min oppfatning om for og motargumenter:
Mot:
Enkelt.
Det meste.
Forurensning.
Utgifter.
Hodepine (pga trafikk, forsikring, reparasjoner, eu-kontroll+++)
For:
Det er to faktorer som er veldig viktig:
Butikk. Har du ikke butikk i nærheten og har småbarn, så kan det være tungvindt uten bil. Med småbarn så må det nok handles mye mer og kanskje sporadisk oftere.
Barnehage. Om barnehagen ikke er i nærheten av hjemmet OG/eller arbeidsplassen din ikke er i nærheten av barnehagen, så kan du ende opp med en helvetesrute hvor du må skifte buss 2-4 ganger og kanskje bruker 2 timer på hele seansen fra du drar ut døren om morgenen til du er innafor døren på jobb. Mot alternativt å ha bil som kanskje sparer godt over en time per vei.
Så da ender jo spørsmålet på de tingene. Om du ikke får en enkel rute til (viktigst) barnehage eller (ikke så viktig) butikk, er du villig til å oftre over 2 timer av dagen din, hver dag, for å bruke kollektivt mot å ha bil?
Jeg kan iogforseg forstå argumentet med barnehage. Men jeg vil påstå at problemet er at folk som bor på f.ex. landås må bruke barnehageplass på flesland, og ikke at en ikke får bruke bil.
Når det gjelder fritidsaktiviteter mener jeg det er bakvendt å kjøre barna til fritidsaktiviteter for at de skal få “fysisk fostring“
Nei. Jeg har aldri eid bil, og har en 13-åring og en 21-måneding og en til på vei.
Det er noen begrensninger med ikke å ha bil, det innrømmer jeg. Man bør bo i nærheten av gode bussforbindelser, og i gangavstand til skole og aktiviteter. Det er lite aktuelt å melde barnet på svømmekurs på Vannkanten når man bor på Minde og må ta to busser for å komme dit – men det fins jo svømmekurs i sentrum og egen bydel også. Dersom man er veldig uheldig og får barnehageplass i en annen bydel vil det være vanskelig å ikke ha bil, men vi klarer oss fint med å ta buss i noen minutter for å levere i barnehagen – det er bare tre stopp og vi har selvsagt valgt å bo rett ved en busslinje med hyppige avganger. (NB: Husk for ALL DEL å søke barnehageplass STRAKS dere får personnummer til barnet!)
Når barnet kommer i skolealder håper man jo inderlig at det kan gå til skolen selv (med følge den første tiden). De fleste skoler har fritidsaktiviteter på skolen – turn, kulturskolen osv. Kanskje barnet må gå 20 minutter for å ha spilletimer på en skole litt lenger unna, men det er jo ikke akkurat helsefarlig.
En ting som var litt dumt med ikke å ha bil var at det var vanskeligere å bli med på samkjøring som foreldre ofte finner ut av – tre stykker i samme klasse har samme aktivitet, og da er det praktisk og sosialt å ta transporten på omgang: alle drar hjem til den ene familien en uke, spiser middag og kjøres på trening/aktivitet. Det er litt trist å ikke kunne bidra til sånt. Da jeg ble med i Bilringen (http://dele.no) ordnet dette seg – jeg visste jo at hver tredje mandag trengte jeg bil fra kl 15:30-18:30, f.eks., og da var det lett å bare bestille bil i god tid så jeg var sikker på å ha det.
En annen fritidsaktivitet var langt ute på Nordnes – buss til byen er greit, men så skal man gå i 20 minutter i tillegg, og det blir etter leggetid til man kommer seg hjem – da booket jeg ofte bil til henting. Eller avtalte med andre foreldre at hun kunne sitte på med dem.
Etterhvert lærer de jo å ta buss selv, og man kan la dem sykle til aktiviteter som er litt langt unna eller ligger på tvers av bussruter. Det er jo sunne vaner for fremtiden også.
Enda en kjipt-å-ikke-ha-bil greie er skidager i barneskolen, som ofte organiseres av foreldre, og hvor fem foreldre kjører noen unger hver til Kvamskogen. Kjekt å kunne låne en bil så man kan være en av foreldrene som blir bedre kjent med de andre ungene (og foreldrene) i hvert fall noen år.
Med en tenåring syns jeg litt andre hensyn melder seg. Det kan være VELDIG FINT å kunne hente tenåringer hos venner (ikke minst så man blir litt kjent med hvem vennene egenetlig er), på fritidsaktiviteter som plutselig strekker seg langt uti kveldsmørket, og etterhvert sikkert også på byen. Foreløpig fester heldigvis ikke 13-åringen, men jeg er litt bekymret for den dagen hun ringer full fra byen og jeg har veldig lyst til å hente henne men ikke har bil. Dessuten husker jeg fra egen ungdomstid at kjøring med pappa var en av svært få situasjoner hvor jeg faktisk SNAKKET med ham. Foreløpig har jeg løst dette ved å skjønne at det faktisk fint går an for meg å GÅ og hente henne hos venner som bor 10-20 minutters gange unna, hvilket de fleste gjør nå i tidlig ungdomsskolealder. Når det gjelder henting fra seine kveldsaktiviteter har jeg også hentet inn besteforeldre som faktisk syns det er veldig kjekt med små og konkrete anledninger til å være med barnebarnet sitt. Og i blant låner jeg bil fra Bilringen.
Så i sum: selvfølgelig går det fint å ikke ha bil når man har småbarn.
Men jeg har likt å ha mulighet til å låne bil fra bilringen når jeg trenger det. Det er kjekt å kunne dra på utflukter, og noen ting er vanskelig med buss – dra på Gimmeland Gård og hugge eget juletre f.eks., eller når det er et eller annet helgeopplegg med trening/orkester på en gudsforlatt skole uti Fana eller Åsane.
Når man har bil tror jeg man helt glemmer at det er mulig å ikke bruke bil. I perioder har jeg fått låne bil i 3-4 uker og det er jo vanskelig å la VÆRE å bruke den til filleting som å dra i nærbutikken f.eks. Og forsikring og bensin og veiavgift og reparasjoner – fysj! Nei, det er deilig å ikke ha bil!!
PS: det er ikke så dumt å ha bilsete til babyen selv om dere ikke har bil. Sånn enkel fra MaxiCosi f.eks. Da er det f.eks. mye lettere å ta taxi eller sitte på med venner. Det er lettere å få taxi med 9-18 kg bilsete enn med nyfødt bilsete, og Bilringens biler har stort sett 9-18 kg bilsete alle sammen – men nyfødt bilsete var altså praktisk å ha, og veldig lettvint å feste i bil (ikke kjøp base) http://www.maxi-cosi.com/no-no/bilseter/baby/cabriofix
Godt tips, har også hørt det er mulig å leie barnesete fra forsikkingselskapet. Men det er vist ikke alle som leier ut.
Selvfølgelig er det mulig å klare seg uten bil, men for meg var det aldri noe spørsmål. Det ble kjøpt inn stasjonsvogn så fort resultatene fra ultralyd var klar. Vi bor nært byen, butikk og skole. Det hadde også latt seg gjøre å ta bussen til barnehage. Men jeg velger å kjøpe bil fordi jeg vil at guttungen skal få oppleve mer enn Laksevåg. Vi kan dra når vi vil til besteforeldre, også etter jobb. Prøv å komme hjem kl 1630 fra jobb og ta buss til besteforeldre og ta buss tilbake før leggetiden begynner (kveldsmat ca 18, så et bad, så sengen ca 19). Ikke spesielt praktisk om ikke besteforeldre bor i samme gate. Så er det de gangene vi har ferie og skal besøke besteforeldrene østpå. Det er faktisk utrolig mye som må med når man reiser med små, men ja det er teoretisk mulig å få med seg alt på flyet for en 2-ukers ferie hos svigers, men ikke spesielt lett. Mye lettere å fylle opp bilen og kjøre over fjellet faktisk. Vi er også opptatt av at barnet vårt skal ut i naturen, på bondegårdbesøk osv. Alt dette blir mye mindre frustrerende dersom man har bil. De store barnebutikkene ligger også et stykke utenfor byen, og det blir ganske mange turer dit. Jeg har altså bil for å kjøpe meg tid og mindre frustrasjoner. PS. En bil forurenser bare når man bruker den, så det er lov å bruke fornuft. Om man velger å eie bilen selv eller leie den når man trenger den er irrelevant, livet som småbarnsforelder er *vesentlig* lettere med tilgjengelig bil.
Vi fikk også den leksen om at “nå som dere skal ha barn må dere vel kjøpe bil”. Nå som vi venter nr. 2 får vi “nå som dere får to barn må dere vel kjøpe bil”.
Ja, enkelte ting blir enklere med bil. Men jeg er uenig i at det er så mye vanskeligere å gi ungene gode opplevelser uten å eie en bil. Så mange bondegårdbesøk i året blir det uansett ikke, og småen synes det er like kjekt å ta bussen til byen og gå på naturhistorisk museum som å kjøres i bil over halve distriktet for å få med seg en eller annen aktivitet utenfor byen. En sjelden gang blir det for upraktisk med buss, men man kan kjøre *utrolig* mye taxi for det det koster å eie en bil. Bildeleringen er også et ypperlig tilbud.
Mine foreldre hadde bil, men som tenåring ble jeg sjelden kjørt til aktiviteter. Jeg gikk, syklet eller tok buss. Det er vaner jeg håper å kunne videreføre til mine barn. Mye handler også om eget initiativ – som forelder går det utmerket an å sykle for å hente barn hos venner på kvelden, og sykle hjem sammen, i stedet for å ta bilen.
Vi vil nok vurdere å anskaffe bil på sikt, men ikke før det kommer gode el-biler med plass til en familie.
Vi har to små nå, og først nå har vi inngått et samarbeid med et nærboende familiemedlem hvor vi betaler noen kostnader (bensin/årsavgift/bompenger) og en fast sum per måned i kompensasjon for å dele bil med vedkommende.
Vi bor nær butikk og barnehage, tar buss til jobb og bruker bil ved noen by-/handleturer, utflukter og besøk.