På videregående må du skrive særoppgave. Det skal være en introduksjon til det alvorlige voksenlivet -eller iaffal akademia. Klassekamerater heiv seg løs på det ene tungtveiende litterære verket etter det andre. De modigste gjøv løs på Ibsen eller noe skrevet på nynorsk. Ei som satt to pulter bortenfor meg bestemte seg for å skrive en sammenligning av Ibsens kvinneskikkelser -et prosjekt en master verdig.  Jeg, kjente ikke helt at det var det jeg ville bruke de neste to månedene på, jeg ville mest lese tegneserier. Dette var i 2002, norske tegneserier var ikke en selvfølge. Tegneserier var likevel såppass etablert at en litt oppgitt norsklærer måtte gå med på at joda, det var jo litteratur det også. Jeg troppet opp til obligatorisk oppmøte i stillelesning med et utvalg av Nemi og Karine Haaland. Blikket jeg fikk fra to pulter var ment på en sviker og juksemaker. Det er ikke lov å ha det så gøy med noe så alvorlig.

Det er åtte år siden, jeg er begynt på mitt andre semester på Master i Digitale kulturer. Jeg skal skrive en oppgave om Geocaching denne høsten. Jeg kan nesten kjenne blikket igjen.