Kort sagt: fantastisk gøy.
Den litt lengre versjonen: Hele familien, ni personer ink to barn (et i barnehagealder og et i skolepliktig alder) møttes for juleshopping i Hamburg. Å koordinere det hele gikk overaskende bra, på tross av ulikhetene i både alder, interesser, behov, og lyst.
Da vi kom til Hamburg tok vi inn på et veldig rimelig og okay hotell, med eget bad og en bitteliten kjøkkenkrok. Det var utrolig praktisk når du skal være noen dager der og føler at økonomien ikke tillater å spise alle måltider ute. For selv om vi opplevde det generelle prisnivået på mat og slikt til å være noe lavere enn i Norge koster det å være kar likevel. Dessuten er det alltid greit å få seg kvelds eller froksot på hotellet, og stedet hadde ikke buffet. Jeg anbefaler på det sterkeste å finne en baker, spør pent om bakeren kan skjære opp brødet for deg, hundre ganger bedre enn croassanter( notat til meg selv: sjekk skrivemåten). Spesielt dte mørke tyske brødet, som i norge bare blir solgt i vakumpakket versjon og smaker … ikke godt bare.
Så over til det andre: Vi valgte å få med oss noen turist ting ikke bare butikker så vi var på modelltogmuseet og litt forskjellig annet, hvor jeg ente opp å gå på en fabelaktig kunst og håntverksutstilling hvor utstillingen “typisk norsk” var.
Modelltogmuseet var spennende, og halve moroa var å se noen togentusiaster i gruppen lyse opp, en som til daglig trør gangene på universitetet og en litt rent fysisk men slettes ikke mindre intressert som for det meste utforlder sin entusiasme i sandkassen i barnehangen.
Kunst og hantverksmuseet var kjempegøy, der var en salgsutstilling hvor jeg kan ønske meg en del fra. Spesielt noen helt utrolig stilig middelarderen-inspirerte hodeplagg for kvinner i tovet ull.
I tyskland har de julegater, fantasitiske julegater som får julegaten på aker brygge eller for den sakens skyld i Bergen til å se ut som billig glitter.
Å gå julegatene tok flere dager, vi samufarte hver eneste bod flere ganger for å få med oss intrykkene (javisst til min kjæres store fortvilelse). Det var hundrevis av små salgsboder som minnet meg om pepperkakehus hvor de solgte alt mulig. Pene spagettismykker (!!), blikkleker, treleker, innbunnede skrivebøker, lysestaker og alt muligrart i smijern, glass ditt og datt, ravsmykker, ullvarer, krydder, stekt sopp og gløgg. Ja og godterier. Masse forskjellig godterier, salt lakris, fersk vingummi, ristede eller brente -mandler -macademia -cashew -peanøtter, marchipan både søt og bitter, nougat, sjokoalde, kaker, konfekt og aller lekreste av alt: krisebær tredd på en pinne dyppet i rødt sukkertøy. Fristelsene var mange, veldig mange.
Inntrykket mitt var at hamburgere og ferdigpizza var lite utbredt som junkfood. Det gikk mest i potetsuppe, stekt fersk sopp og würst på den salte siden og fritert bakverk som berlinerboller, og kringler på den søte siden sammens med lapper og franske pannekaker. Vi spiste stekt sopp flere dager når vi ble sultne, og min far filmet de som lagde franske pannekaker for det var en serverdighet i seg selv. De ble forresten servert varme med tynne skiver marsipan inni. Glühwein prøvde jeg en gang, noe anneledes en norsk gløgg, den var uten nøtter og rosiner men hadde en alkoholprosent jeg ble noe overasket over.
App. “junk”, gatene og ellers var veldig rent og pent. Flere steder var det en sammling av fire søppelbøtter pluss askebeger. Kildesortering i tyskland er veldig vanlig, glass, papir, mat og resteavfall. Det er lov å røke innendørs, men jeg merket sjeldent at noen gjorde det. På flyplassen og et par andre steder var det innstallert noen “bardisker”, hvor du kunne røyke. De hadde en slags paraply med avtrekk slik at sjenerende sgarettrøyk ikke sprette seg i lokalet. Veldig greit. Selv på Puben vi var på var det like røyking og jeg opplevde ikke noen gang at klærne mine luktet vondt på grunn av røyking.
Stemningen i julegaten var veldig bedagelig. Det virket som folk kom etter jobb for å handle litt og treffe naboer og kjente på de svært mange spise- eller drikke-bodene i julegaten. Folk var høfflige og gjorde stor innsats for å kommunisere på engelsk når de oppdaget vi var turister, som pinlig nok noen ganger var svært tydelig. Det skal være sagt at min tysk, var for det meste noe mer forståelig en deres engelsk. Men kroppsåråk og artikulering er utsalggivende i de spennende språkbarieresituasjonene. Men for all del, gjør en innsats for å snakke tysk, det er gøy og det er vannskelig å komme seg effektivt rundt uten å kunne noe tysk. Og: Å snakke norsk er ikke ensbetydene med å ikke bli forstått, så så snakke styggt om personen forrand deg er en svært dårlig ide, som noen jenter på flybussen inn til sentrum oppdaget. Det kan jo hende personen er nordman, eller faktisk bare rett og slett forstår deg. Jeg og min mor klarte forresten ved en anledning å fornærme en finsk mann, det var slettes ikke meningen og jeg holder på at det var en språkbarriere ute og gikk. Etter flere dager med tysk tale var det lettende og forfriskende å høre en stemme som snakket svensk. Da vi gav uttrykk for det ble mannen svært stram i annsiktet og gav oss kort beskjed om at i findland måtte de snakke svensk. Vårt gledesbudskap nådde ikke frem, jeg tror ikke beklagelsen gjorde det helt heller. Så vi gjentok det for en med språkkyndig kollega av han.
Julepynten i Tyskland besto for det meste av ting jeg tenker på som “gammeldagse”, eller gammel-romantiske. De brukte røde sløyfer på juletrærne, og flere steder var juletrærne pyntet med kanelstenger og tørket appelsinskiver. Julepynt fra det gammle østtyskland ble solgt i en bod der. Godt bevogtet for her enkelt lille kunstverk var svært kostbart, og skjørt. Små lekkre trefigurer, messingsjablonger og glassfigurer i alle farger og fasonger, ja unntatt pingviner uten glitter og skjerf på seg da.
Jeg kan prate om dette i timesvis og har veldig lyst til å dra tilbake. Så får se når det blir. Flybilletter utenlands har jo falt en del i pris, så om det bare kunne kommet direktefly fra Bergen og til hamburg ville det hele ha vært litt lettere.