Blogging
Monday, April 7th, 2008Det er ikke alle blogposter som kommer av seg selv. Som blir velformulerte og fine. Så får det bare være, for jeg hadde noen tanker jeg ville ha ned.
Tankene svirrer rundt dette med å være kul. Omsorg. Jeg har i det hele tatt kommet frem til at omsorg og kulhet er omvente proposjonaler. Og at det er helt fint.
Jeg var vikar for en klasse, hvor en av klassens bidragsytere ville vite om ikke de kunne slippe ut litt før. Jeg svarte at de har friminutt når det er friminutt , ikke et minutt før. Eleven konfronterte meg med mine uhyre restriktive holdning med en erklæring at ærlig talt, om jeg holder på slik blir jeg ikke særlig kul, og det måtte jeg jo være. I ren ryggmargsrefleks for slike konflikter holder jeg på mitt standpunkt. Her skal ingen forlate før det er friminutt. Så da ble det jo til at jeg måtte si at jeg ikke trengte å være kul, jeg trengte å følge reglene. Og reglene er som de er av en grunn, ikke for å brytes men fordi det ikke er kult å passe på andres beste. Elever får ikke forlate klasserommet tidlig fordi det skal være en lærer med dem i skolegården.
Ja og så var det noe med denne ukulheten og en kommentar i vg om en mor som kjemper i mot julegavepresset. Sokker til jul er kanskje ikke superkult, iaffal i følge de for skjellige reklamebladene som fyller postkassen nå, men det er nyttig. Og disse ungene som får for mye, får de nyttige gaver? eller får de for mye fordi gavene alle sammen konkurerer om å være den beste aka kuleste gaven, slik at giveren blir “supertante” eller “ynglingsonkel”. For det er et faktum at unger vokser i fra klær fortere en foreldrene får sagt “klesskap”. Og det er et kjedelig faktum at unger kan bare leke med en kanskje to ting av gangen. Så hva med å bytte forholdet, litt leker, kanskje til og med disse kommer fra demsom vet hva ungen liker, har fra før av og hva de ønsker poden skal ha videre. Og så kommer klærne og sokkene, og såpen og alle disse uendelig kjedelige tingene fra kolegaer, venner av mor og far, onkler og tanter og alle andre som gjerne vil vise at de bryr seg. Det er ikke kult, men det er en måte å bry seg om de andre likevel.