Likevel.net

Innlegget er litt for hissig til å sendes inn til BT. så jeg får la det ligge litt til etter 15 mai. Innspill er velkommene.

“Computers will not replace teachers. However, teachers who use computers will replace teachers who don’t.” –Ray Clifford, Defense Language Institute

Forklaringen på denne påstanden er enkel om vi ser på den sosiokulturelle tradisjonen/forståelsen. Artifakter er objekter vi bruker for å tenke, vi tenker anneledes med blyant i hånden, enn vi gjør med pensel, eller for den sakens skyld hammer. Hvordan vi organiserer våre tanker formes av verktøyet, begrensninger, så muligheter. Voygotsky sier at vi bygger videre på det vi allerede har lært. Slik at de måter vi er vant til å tenke bruker vi i møte med nye artifakter. Senere når vi behersker artifaktet ser vi de mulighetene det har. Konsekvensen av disse to er nådeløs:

“Any teacher that can be replaced by technology—should be.” –Arthur C. Clarke, “Hammer of the Gods”
Jeg lurer på hvor verdien av å ansette en lærer i et klasserom er, fremfor en tilfelig voksen person. Hvor er det verdien hos en lærer som ikke kan sitt yrke? Er lærere idioter som bare kan et lite reparoar av små snedige triks for å fremkalle læring hos elevene ? Eller er de kompetente pedagoger med solid didaktisk kunnskaper. Evne til å forene og utvikle situasjonen de er i, med de menneskene de er der sammens med, for å nå målet.

Det er urovekkende når leserinnleggene beskriver hvordan lærere som ikke behersker et artifakt, ønsker å kvitte seg med det fremfor å overvinne begrensningene. Det er nesten barnlig besjeling av datamaskinene når “datamaskinen gjør…” Datamaskinene gjør veldig lite. De er det de er, i den enkeltes hånd. I noens hånd er de et redskap for å forstå verden ut fra. En forståelse som ikke kommer med bruk av blyant. Hos andre er datamaskinene en hinder som må bekjempes.

Jeg foreslår derfor å legge spørsmålet om datamaskinene hører hjemme i skolen på hyllen.
Istede oppforderer jeg lærere til å utforske datamaskinen som et tenkeredskap. Og heller skape en debatt om hva er det vi forstår når vi tenker gjennom datamaskinen.
Jeg inviterer alle til å øve seg i bruk av datamaskin, gjøre det som elevene gjør, detla i det elevene deltar i, slik at forståelsen for artifaktet kan utvikles.

Elevene spiller spill, hva er det med spillene som fasinerer? De tilbringer timer på nettet, hva gjør de? Hvorfor gjør de det? Noen ganger snakker med hverandre over lynmeldinger fremfor å snakke direkte fjes til fjes. Når og hvorfor velger de lynmeldingene fremfor direkte sammtale? Det finnes mange møteplasser for lærere, hvor de kan møte andre pedagoger i sin utforskning av teknologien. På den måten kan forståelsen av hva “poenget med datamaskiner” bli tydelig. Og i samme slengen blir det tydlig hva som ikke er poenget. For er powerpoint poenget?

Han har det litt mer ekstremt enn jeg har, og egentlig mer ekstremt enn de fleste. Han forteller at han har over 2000 uleste e-post, over 30 uhørte melinger på skype, og innboksen på telefonen er full for lengs, så ingen kan lagre nye meldinger der. Han vet ikke hvordan komme seg ut av klemmen av overvelmende mengder forespørsler og informasjon.

“If you are the person with the idea to save us all, send me an email and tell me all about it. Actually, strike that. Drop by my house and tell me all about it. I don’t want your message to get lost in my inbox.”

Jeg liker siste settningen. “Stikk innom der jeg bor, og fortell meg om det”.

Gammelmaskinen ble lagt bort når den nye skjønnheten kom i hus. Men påske er tid for spilling av spill, og da trenger det litt mer kraft enn det lette fjonge maskiner yter. Gammlingen  er utstyrt med en ordinær cpu, av typen P4 2,8 Og det er ikke helt ubrukelig. Tung, varm og brukelig. Desverre fungerer ikke nyere spill så glatt som jeg skulle ønske. Med nyere spill mener jeg spill som enda ikke er kommet ut i “old classic” utgaver.  Men tilbake til maskinen.
Er det verd å bruke penger på en gammel bærbar som for lengst har eldet ut av alle garanti og reklamasjonsrettigheter?

Ja.

Men første steg i oppussingen er å tømme maskinen for ullsokker som er sammlet seg i kjølesystemet. Det ble gjort for en tid siden, som reduserte støyen tilbake til nesten da den var ny. Intil jeg får bloggen på beina igjen gjentar jeg meg selv: Ta en halvstiv malekost (hobbypensel) til å børste støvet av kjøleribber og lignende. Støv inneholder fett og gjør at det klistrer seg til alt mulig så det er ikke nok å bare blåse det ut med trykkluft.

Sjekk så at vifter fugerer slik som de skal, at viftebladene er hele, og at de ikke lager ulelyder.  De er enkle å bytte, og koster under 50 kroner stykket.

Så over til det som skal gjøre maskinen mer moderne;

Minnet.Det kostet  overkommelige 600 kroner for 1Gig SO dimm(ddr, ikke ddr2).  Det var herleg, et vist voldelig spill ble vakkert, og spillbart.
Hardisken skurrer litt av og til og kan godt trenge å bli byttet ut. Hardisker er slitedeler påbærbare maskiner. De varer ikke evig, dessuten har teknologien spesielt på bærbarfronten kommet langt siden 2004 da gammlingen kom i hus. Hardisker er blitt større, utvikler ikke så mye varme og er raskere. Min gammle hardisk er på 60Gb, en ny på 160 Gb koster det ca 5-600.  Og ryker maskinen helt kan de gjenbrukes som hendige eksterne disker.

Det jeg ikke gidder å koste på gammlingen er nytt batteri.  Det koster for mye i forhold til behovet for det. Jeg bruker den lille på reiser og på skolen. Målet med den store gammle er å gjøre den om til en brukbar portabel stasjonær. Tastaturet er i orden på maskinen, men om det ikke hadde vært det er det ikke verd pengene. Tastaturene koster er litt herk å få tak i spesielt om modellen er gått ut, og eksterne tastatur er lett å kobble på. Om du kjenner noen som har en havarert lignende modell laptop som deg kan det jo hende du kan overta det. Tastaturet er festet med klips slik at de skal være enkle å bytte.

Ja og:

Pynt. Noen nye klistermerker til lokket er også fint,  de er et sted mellom gratis og superdyre.

Så for 600/1200 i gjenbrukbare deler, er maskinen en fabelaktig igjen.