Og nå har jeg tatt steget, med sko. SkoENE. Un. poem skoene fra Clarks. I rødt skinn, med en liten knapp i tre for å holde reimen fast. Men butikkene i bergen hadde dem ikke i min størrelse. Å subbe rundt i for store sko, -om enn så lekkre er ikke den elegansen jeg hadde håpet på.  Så internett her kommer jeg.

(bildet er hentet fra clarks.zappos.com)

Begynte med å google navnet på merket på skoene, desverre heter merket “un. structured” og det er litt for generelt. så heiv på hva det var jeg lette etter også. Sko, røde, skinn. Ingen overbevisende treff på norsk så da er det å ro litt lengre utpå: nettbutikker på engelsk.Det er et stort utvalg så det er litt ekkelt, for hvem er til å stole på? Heldigvis er jeg ute etter en relativt vanlig vare[1], og søkemotoren google sortere treffene etter relevant. I tilleg handler jeg med kredittkort sånn at dersom det viser seg at butikken er svindel har jeg en ekstra forsikkring.

Det neste hinderet å forsere var å finne en butikk som sender til norge.  Noen minutter til med leting (15 ca) fant jeg en butikk som har skoene, i min størrelse og sender til norge. Wuhei! Og nå den siste delen av spenningen: vente på pakken.

Å som jeg gleder meg.

1: tips, om du får få treff på noe du mener er vanlig har du kanskje skrevet noe feil?

Jeg har laget en liten playliste med norsk sjelebalsam på spotify.  spotify:user:sinobell:playlist:6LEi1H35OlKGMEt3IiyklH

http://open.spotify.com/user/sinobell/playlist/6LEi1H35OlKGMEt3IiyklH

Først nevnt er foredrag eller en introduksjon til et tema før middag. Workshop eller kurs er også gøy, produktpresentasjoner (nye dingser!), spillkveld, bedriftsbesøk mm.

Temaer som ble foreslått er

Blogging, bloggoptimalisering, hvordan få den til å bli mer en tekst og bilde, integrasjoner med bla twitter og flickr osv.

Spilling, voksne som spiller, tilgjengelighet, spill på biblioteket. Spillkveld, rollespill, wii og tekstbaserte spill ble nevnt.

Under det å lære oss noe ble det foreslått, PHP, java, machinema, lage flashspill/animasjoner/minianimasjoner

Det hadde også vært gøy å få besøk av hun som startet GGD

Ting vi må lage oss er en skikkelig gruppe på facebook så det er lettere å organisere ting. Men på grunn av noen sånne (dustete) regler så kan ikke machina sendes ut på facebokgruppe. Det er for offentlig, men vi kan sende det på mail. Og minst en person(meg) vil gjerne få litt innsikt i hva det går i.

En flott brainstorming, og et godt utganspunkt å planlegge noe ut fra. Flere ideer? Navn? Hiv det inn på facebookgruppen når Linns har opprettet.

PS Maten smakte bra, vi var på Fuzion

Letizia Jaccheri har skrevet boken ‘Kjærlighet og computer -20 år med data’. (Jeg lurer på om boken noen gang har hett “love and computers”. Tittelen høres litt oversatt ut) Boken er gitt ut i 2006, på Tapir akademiske forlag. Det er ikke så alt for lenge siden. På et vis. På et annet vis er det ganske lenge siden det som blir beskrevet, for det er en biografi. Letizia er italiensk, men flyttet til norge, og boken er på norsk. Hun beskriver sitt forhold til informatikk, inn ut. Boken er om kjærlighet til fenomenet informatikk og computere og de rundt henne (computere er et litt gammeldags lydende begrep. ). Hun beskriver levende hvordan informatikk er en del av alt hun gjør og tenker, uten at hun på noe vis fremstår som en robot. Boken har en humoristisk og personlig tone. Hadde jeg kjent henne igjen på gaten kunne jeg komme i skade for å hilse. Sånn bortsett fra at hun ser ganske allmindelig ut, og bildet ser ut til å være noen år gammelt. Så jeg kjenner henne nok ikke igjen(og jeg har heller ikke søkt henne opp for å se på nyere bilder). Boken tar også borti en del kompliserte forhold ved det å være dame innenfor informatikk uten å generalisere, eller gjøre kompliserte antagelser om intensjonen til omverdenen.

Samtaler om informatikk kan -ved siden av å knytte sammen nevroner i vår venstre hjernehalvdel – også være ganske rørende.

Boken er kort. Når jeg nådde slutten skulle jeg ønske det var mer.   Men det er det ikke. Og her kommer poenget: Det trenger det egentlig ikke være. I en bok er vist  siste ord eller settning ganske viktig. Jeg tar det siste ordet med for det oppsummerer boken ganske bra: Epoke.

Hun trenger ikke å være  en helt som har gjort noe enormt mye, funnet opp internett, programert romferger eller utviklet det dominerende språket innen web. Det betyr ikke at  hun ikke har gjort noe, eller bare fulgt strømmen som ubevist deltager.

Om du vil lese boken kan jeg sende den til deg. Men send den tilbake en gang.

“Computers will not replace teachers. However, teachers who use computers will replace teachers who don’t.” –Ray Clifford, Defense Language Institute

Forklaringen på denne påstanden er enkel om vi ser på den sosiokulturelle tradisjonen/forståelsen. Artifakter er objekter vi bruker for å tenke, vi tenker anneledes med blyant i hånden, enn vi gjør med pensel, eller for den sakens skyld hammer. Hvordan vi organiserer våre tanker formes av verktøyet, begrensninger, så muligheter. Voygotsky sier at vi bygger videre på det vi allerede har lært. Slik at de måter vi er vant til å tenke bruker vi i møte med nye artifakter. Senere når vi behersker artifaktet ser vi de mulighetene det har. Konsekvensen av disse to er nådeløs:

“Any teacher that can be replaced by technology—should be.” –Arthur C. Clarke, “Hammer of the Gods”
Jeg lurer på hvor verdien av å ansette en lærer i et klasserom er, fremfor en tilfelig voksen person. Hvor er det verdien hos en lærer som ikke kan sitt yrke? Er lærere idioter som bare kan et lite reparoar av små snedige triks for å fremkalle læring hos elevene ? Eller er de kompetente pedagoger med solid didaktisk kunnskaper. Evne til å forene og utvikle situasjonen de er i, med de menneskene de er der sammens med, for å nå målet.

Det er urovekkende når leserinnleggene beskriver hvordan lærere som ikke behersker et artifakt, ønsker å kvitte seg med det fremfor å overvinne begrensningene. Det er nesten barnlig besjeling av datamaskinene når “datamaskinen gjør…” Datamaskinene gjør veldig lite. De er det de er, i den enkeltes hånd. I noens hånd er de et redskap for å forstå verden ut fra. En forståelse som ikke kommer med bruk av blyant. Hos andre er datamaskinene en hinder som må bekjempes.

Jeg foreslår derfor å legge spørsmålet om datamaskinene hører hjemme i skolen på hyllen.
Istede oppforderer jeg lærere til å utforske datamaskinen som et tenkeredskap. Og heller skape en debatt om hva er det vi forstår når vi tenker gjennom datamaskinen.
Jeg inviterer alle til å øve seg i bruk av datamaskin, gjøre det som elevene gjør, detla i det elevene deltar i, slik at forståelsen for artifaktet kan utvikles.

Elevene spiller spill, hva er det med spillene som fasinerer? De tilbringer timer på nettet, hva gjør de? Hvorfor gjør de det? Noen ganger snakker med hverandre over lynmeldinger fremfor å snakke direkte fjes til fjes. Når og hvorfor velger de lynmeldingene fremfor direkte sammtale? Det finnes mange møteplasser for lærere, hvor de kan møte andre pedagoger i sin utforskning av teknologien. På den måten kan forståelsen av hva “poenget med datamaskiner” bli tydelig. Og i samme slengen blir det tydlig hva som ikke er poenget. For er powerpoint poenget?

“If you are the person with the idea to save us all, send me an email and tell me all about it. Actually, strike that. Drop by my house and tell me all about it. I don’t want your message to get lost in my inbox.”

Jeg liker siste settningen. “Stikk innom der jeg bor, og fortell meg om det”.

Ja.

Men første steg i oppussingen er å tømme maskinen for ullsokker som er sammlet seg i kjølesystemet. Det ble gjort for en tid siden, som reduserte støyen tilbake til nesten da den var ny. Intil jeg får bloggen på beina igjen gjentar jeg meg selv: Ta en halvstiv malekost (hobbypensel) til å børste støvet av kjøleribber og lignende. Støv inneholder fett og gjør at det klistrer seg til alt mulig så det er ikke nok å bare blåse det ut med trykkluft.

Sjekk så at vifter fugerer slik som de skal, at viftebladene er hele, og at de ikke lager ulelyder.  De er enkle å bytte, og koster under 50 kroner stykket.

Så over til det som skal gjøre maskinen mer moderne;

Minnet.Det kostet  overkommelige 600 kroner for 1Gig SO dimm(ddr, ikke ddr2).  Det var herleg, et vist voldelig spill ble vakkert, og spillbart.
Hardisken skurrer litt av og til og kan godt trenge å bli byttet ut. Hardisker er slitedeler påbærbare maskiner. De varer ikke evig, dessuten har teknologien spesielt på bærbarfronten kommet langt siden 2004 da gammlingen kom i hus. Hardisker er blitt større, utvikler ikke så mye varme og er raskere. Min gammle hardisk er på 60Gb, en ny på 160 Gb koster det ca 5-600.  Og ryker maskinen helt kan de gjenbrukes som hendige eksterne disker.

Det jeg ikke gidder å koste på gammlingen er nytt batteri.  Det koster for mye i forhold til behovet for det. Jeg bruker den lille på reiser og på skolen. Målet med den store gammle er å gjøre den om til en brukbar portabel stasjonær. Tastaturet er i orden på maskinen, men om det ikke hadde vært det er det ikke verd pengene. Tastaturene koster er litt herk å få tak i spesielt om modellen er gått ut, og eksterne tastatur er lett å kobble på. Om du kjenner noen som har en havarert lignende modell laptop som deg kan det jo hende du kan overta det. Tastaturet er festet med klips slik at de skal være enkle å bytte.

Ja og:

Pynt. Noen nye klistermerker til lokket er også fint,  de er et sted mellom gratis og superdyre.

Så for 600/1200 i gjenbrukbare deler, er maskinen en fabelaktig igjen.