Hi my name is…
Saturday, November 11th, 2006Det er bursdagen min i dag [blablabla] jeg deler ut gavekort på 85% på fire behandlinger på salongen min [Navn på stedet som forsåvidt eksisterer]
*vise frem brosjyre*
Istede for å annonsere tilbudet i avisen gir jeg det til de første 20 kvinnene jeg møter.
Oooooookai? greit nok han vil gi meg en rabattkupong. Det kan jeg takle.
[blablablablabla] Jeg bor i london, men slapp av alle på salongen snakker norsk. Har du noen gang fått en hudanalyse? her er en analyse av min hud*vise frem mer brosjyrer*
Jeg spør: Så jeg kan bare stikke innom salongen deres å bestille time med rabatten?
Jada, men du bare fyller ut denne brosjyren her, den er verd 3000 kroner
*vise frem mer av den første brosjyren
Jeg ser her at det koster 600 og noe.
Jeg har bare fire igjen
Jeg ser lapper som ser ut som gjenparten av en visatransaksjon i mappen hans når han viser med tilbudet
bare fyll ut dette her
Jeg svarer: hihihiawwww beklager, jeg er student og vi studenter får ikke penger enda, ha en god dag.
Oversatt: awwwww som om jeg kommer noen gang til å fylle ut kredittkortinformasjonen min til fremmede menn på gaten noen gang.
Og det bør heller ikke du heller.
Aldri.
Ikke til fremmede frisøer/hudpleiesalonger, ikke til fattige barn i afrika , ikke til noen, for noen grunn, virker de seriøse ta en brosjyre.