Likevel.net

Ensliges landsforbund klager på at par driver opp prisene også på et og toroms leiligheter. Men hvordan i alledager skal noen som helst ha råd til å leie eller eie en en romslig bolig? Noen får det til.

For de som er nogenlunde kjent med donald er dette et relativt forståelig begrep. Og det handler om at donald til stadigheter blir invitert på ferie av sin rike onkel men han må betale billetten selv, og må jobbe hele ferien.

Jeg har jobbet hele ferien, og det har vært kjempe. Til nå har jeg fått malt minst et hus, kløvd en liten(-ish) haug med ved, og stablet den. Malt et annet hus med en slags grunning som begynner på V, og skal snart ut dit for å male huset ogå. Jeg har begynt å få en proff sleng på armen *vifte med armen over hodet mens jeg står på tå og holder meg fast i stige/stilas*. Og jeg har blitt beige.

Donald er bare en kjip and som ikke ser verdien i å gjøre andre glad. Og Onkel Skrue er en kjip gammel and som ikke kjenner verdien av penger og slekninger. Onkel Skrue-ferier er faktisk ganske okay når du har finfine slekninger og venner.

Jeg elsker bøker. Synet av dem, lukten av dem, å ta på dem og bla i dem. Jeg kan bruke timer på å bare høre på musikk og bla i bøker. Jeg fantaserer om å møblere et hus. I dette huset er biblioteket dets hjerte.Hyllene med bøkene i skal være i mørkt tre. Gulvet som er halve rommet må være i tre, med noen stenheller i. Her og der skal der være tepper. Tykke ulltepper. I en krok skal stolen min stå. Ved siden av må der være et lite bord til kaffekoppen min. Ja eller vinglasset.
Jeg elsker bøker. Synet av dem, lukten av dem, å ta på dem og bla i dem. Eller muligens rødvinsglasset. Det må selfølgelig være et utvalg av viner etter min smak. Tunge mørke kjørlige, med en kryddrete ettersmak.

Det er kommet et nytt tilskudd i huset mitt. Jeg må ha et lettere rom for å spise frukt, elegant mat, samtale og te. Dette er for å nyte lyset, veggene skal være dekorert med maleri. For hvem viste at det fantes så mye vakkert?

Jeg fant ut at det er på tide å kjenne til clear channal litt bedre. De har en veldig informativ side som tar for seg deres utendørskonsept. Det overbeviste meg ikke om at reklameplakater i Bergen sentrum er en god ide.

Men om du vil se tankene bak valg av reklameplass, hvorfor reklameplass, hvordan ting kan se ut så er det bare å klikke rundt. Jeg skal heller gå ned til Bergen sentrum for en kopp kaffe. Jeg er lei reklame nå.

Om jeg ikke støttet byens radikale grupper og enkeltpersoner før så skal jeg aplaudere hver eneste gang de frir sin avsky mot reklameplakatene som kommer. Jeg skal muligens til og med rekke de en hjelpende hånd. “ubrukte spraybokser gis bort til mennesker med sjel og samvittighet” Eller kanskje “kanne med tapetlim gis bort til rampejenter, en bunke resirkulert papir kan også fås med for intresserte”

Frekke politikere som har tenkt å selge oss i ikke mindre en 15 år for noen skarve busskur og sykkler. Og nå skal de rive ned plakatene andre organisasjoner henger opp for å tydeligjøre den pene reklamen enda mere.

Idag har jeg lært noe nytt…

Vaskemaskiner har idiotsikkring, eller “jeg sto opp klokken 6 og har vært på jobb i hele dag og glemte derfor å sjekke lommene før jeg heiv buksa på vask”-sikkring.

For det var panikk da vaskamaskina ikke tømte seg, og ikke sentifugerte. Den holdt klesvasken min som gissel og tilot meg bare å vaske den flere ganger, uten å tømme seg eller sentifugere.
Vi som bor her eier ikke maskinen selv, den tilhører huseieren. Gulp og dobbel gulp. Vaskemaskiner koster penger, og jeg kunne allerede forestille med en vaskemaskinpepperatør med lysende rompesprekk komme innom forklare noe om “funksjonelle feil i kazokodelen rett til venstre for uhalam, forutsaken av dårlig vaskekarma” og jeg vil stå der å grue meg til regningen, som sikkert ville være tilnærmet lik depositumet og studielånet mitt tilsammen.

Men : vaskemaskiner har et liten luke, som du kan manuelt tømme maskinen for vann med, og plukke ut nøkkelen jeg har lett etter i flere dager. Så er det bare å lukke luken, sette på sentifugen og alt er i skjønneste orden.

Jeg har kjøpt meg en stol. Den er gammel, slitt og har sett sine beste dager. Den har fjærer i setet som gjør den god å sitte i, og trebein hvorpå det er skåret ut et lite bomstermønster opp mot begge håndleddene. Den er kort saggt en drømmestol. jeg gleder meg nesten til eksamenstiden når jeg skal sitte å lese tunge bøker i den og ha tekoppen stående på armlenet.

Jeg var innom en butikk som har slike drømmer til overlevende pris. Brukte drømmer, som får nytt liv når de flyttes inn i noen andre sin verden. Kanskje du også finner et savnet møbel på fretex for hundre kroner.
(more…)

Idag har jeg lyst til å tenke på folkene her jeg bor. Og med det skal jeg skrive om dem også.
(more…)

Jeg drømmer om å vinne i lotto. Da skal jeg bygge hus. Stort hus, med utleieleiligheter i kjelleretagen. Og den drømmen gir meg mye å glede meg over, både når jeg går på ikea for å drømme om løsninger, eller sår jeg blakk som en kirkerotte sitter å sakte sikkler i reklamekataloger og innbobrosjyrer. Dette er den vakkreste hytten jeg noen gang har sett. Og motivasjonen, bak den bare understreker det hele. En drar ikke på hytta for å sitte i et plasthus. Om en skal bo med familien hele sommeren der, er det helt klart komfortabelt med innlagt strøm. Men hadde den vært min…så spørs det om jeg deler den med fremmede.

eg fant et hus i bergen, på toppen av en bratt bakke.
(more…)