Likevel.net

Hvor god du blir på skolen avhenger av hvor mye utdannelse dine foreldre har og hvor mmange meter bokhylle. Statistisk sett. Men cdet er andre grunnet til at det er fint å gi bøker i gave.

Men så var det bare det, at helst skulle bøkene vært på morsmålet, av ymse grunner. Og nå er det sånn at swahili er morsmålet. Og så skulle boka helst ha vært for barn, og aller helst vært litt hyggelig. Jeg har funnet Hans og grete, men to barn forlatt i skogen av sine foreldre utgår.

Den lille røda høna hadde vært fint.

Eliminasjon

Dette er en vanlig metode hvor man har et større utvalg for så å fjerne de minst egnede kanidater. Medisinstudenter bruker denne hyppig i sin diagnostisering av seg selv. Revers eliminasjon, er en spesiel utgave av denne, forbehold studenter innen profesjonsstudiet i psykologi. Der velges en lidelse, som så akkumulerer.

Holmgang som metode.

Akademisk annerkjent to kanidater (ofte filosofer) settes opp mot hverandre og det utspilles en kamp om et tema. Kant er mye brukt som motstander og er en favoritt blandt filosofistudenter.

Skippertak

Tverfaglig metode, sesongbetont. Har sin hyppigste periode mai og november.

Teppebombing

Nødvendigheten av å beherske denne metoden manifesterer seg selv som en åpenbaring hos akademikere som er i ferd med å slippe opp for studiestøtte, da metoden hyppig brukes til jobbsøking. Før denne tiden er dette en metode som krever mye lesing, for så bombardere en problemstilling fra alle mulige vinkler. Metoden kjennetegnes med fraværende struktur, og høyt nivå av panikk.

Utover disse vanlige metodene er det en favoritt som utmerker seg:

Genimetoden.
Metoden består å i likhet med holmgang å finne bidragsytere for så sette dem opp mot hverandre. Men i genimetoden er dte flere kanidater, tilfeldig valgt ut fra akademikerens bakgrunn, interesse og tynneste pensumbøker. Målet er å vise sammenhenger ingen andre har sett før for å bli erklert geni med dertilhørende karrakterer. OBS: Desverre blir en del genier misforstått og ender opp med dertil karrakterer. I slike tilfeller er konting reddningen, samt mer tradisjonelle metoder som skippertak, for å redde situasjonen og retten til studiestøtte.

Det er ikke barebare å skulle beskrive internett.

Foreksempel “hva er internett” eller “hvilke regler er der for internett” gir en del rare svar. Det gjør også “hvem eier internett“.

Et annet vannskelig spørsmål er hvor er grensen for teknologi og religion?

Universitetet gjør kontroller av innleverte oppgaver mot internett for å hindre at noe jukser, og leverer inn andre sitt arbeide med sitt navn på.
Så hva skjer om jeg publiserer utkast mens jeg skriver min egen bacheloroppgave? Og hva om noen kopierer det jeg skriver? Eller jeg lisensierer det under CC?

Forøvrig er det greit med Gisle hannemyr nå jeg skal ha det som ofte litt spydig refereres til akademisk annerkjente kilder. Som da for det meste ikke er wikipedia.org

Lakris er gotterienes stebarn. Det er ikke innenfor lakrisfronten de spennende tingene skjer i godisverdenen. IFA, Doc og pandastenger har alltid vært der. I norge skjer revolusjonene rundt sjokolade. Men de siste årene har det begynt å ta av, og lakriselskere som meg har begynt å få virkelige utfordringer med å velge lørdagssnopet.

Først kom Lakerol med “Dark”, lakris og lakris med appelsin. Fabelaktige begge to.

Så dukket den danske Bonbon opp med “bullshit”. Den gikk meg nesten et hus forbi. Kanskje ikke så rart for bonbonerne må vist ha teite navn på alt de lager. Selv det som smaker godt. Bullshit er salt eller søt lakris trukket med melkesjokolade.

Og mellom disse to et sted fant IFA ut at de skulle blande chilli og lakris. Velkommen sier jeg, men hiv litt mer chilli i er du snill.

Så kom malaco med sin mindre sukker, og viktigst av alt: mer lakris. Dette kommer i poser i litt store biter, hvor hver figur har en egen smak. De nevner nesten ikke om at hver figur har egen smak så det spørs om det er sånn som orange og sorte krokodiller: bare de utvalgte som kjenner forskjellen.

Så på vei igjennom voss på en Essostasjon fant jeg noe jeg ikke viste om: Lakrismix (+ choco) fra panda. Panda gjør i det hele tatt en hedelig jobb med å forsyne hjertet mitt med grunn for å slå. Og nå tar de denne misjonen videre. For hvor du før ble litt mett av den samme smaken har de nå laget smakskombinasjoner ved å trekke den gode lakrisen i sjokolade og slikt herlig sprøtt sukkerlag med smak som har pleid å være på lakrisbitene i bridge landingen. Det er med andre ord fint mulig å spise en liten pose selv, men disse posene er ikke “liten” de er ganske store, 200g. Som er den største av alle nyhetene. Men jeg skal ikke klage.

Og som om dette ikke er nok, har Deli de luca importert blant annet islandske særheter hvor lakris, sjokolade og karamell mikses over en lav sko.

Wunderbar.

Suuuuulten med vekt på u, slik at det blir en ulende lyd som matcher magens misnøye.
Jeg konkluderte med at kuren for treig middag[1], er å skru opp plata på gryteretten.

Oi som den ble svidd. Ursvidd om det finnes et slikt ord. 4-5cm med kull.

Jeg hadde planer om å kaste kasserollen i metallgjennvinningen, og kjøpe en ny. Si unnskyld til naturen og plante et tre. Eller noe i den duren. Aber, Dårlig samvittighet tar knekken på innsatsvilje og den ble stående på benken.

Reddningen kom i form av et latmannsråd fra en veninne: putt maskinoppvaskmiddel i og la det småkoke. Jeg tror ikke på slike råd men siden uviljen til å kaste stålkasserollen var større en orket med å putte litt vann i kasserollen og la den koke opp med en maskinoppvasktablett i så ble det slik. Etterpå lot jeg den stå.

Latskapen lønte seg. Og mirakler bor i små tabbletter beregnet på oppvaskmaskiner. Den ble så ren! Og pen! fastbrente greier løsnet i flak! Det ble reklame-enkelt å bare skylle den godt og helle ut herket.

Men det treet må nok plantes likevel for å bruke så mye såpe på bare en ting er ikke helt miljøvennlig likevel.

1: Middagstreighet er forholdet mellom sult og tiden maten trenger for å oppnå fortærende tilstand.

Jeg elsker sushi. Og det er forferdelig sundt. Til sushi er det fint med soyasaus, men i lengden blir jeg litt lei. Det er supert å piffe den opp med litt wasabi (pepperotmasse). På resturang er ponzosaus en god variasjon til sushien. Spesielt om du får chilliayoli til. Ikke direkte japansk men godt, og hva er ikke hippe motebegreper til for om man ikke skal vifte med i hytt og pine. Så fushion 4 th3 w|n

Heftig inspirert av Ponzosaus[1], mekket jeg sammen min egen saus.

ta soyasaus i en passende skål, ta så saften av fersk lime og klem i, forholdet jeg bruker er ca 2/3 soyasaus, 1/3 limesaft.
Mos så noen ferske chilli med morter i sausen til den får rette sparket for din gane.

Det er kanskje unødvendig å nevne, men ikke dypp hele biten i sause. Bare litt. Egentlig er det helt greit å dyppe pinnene i sausen, så pensle biten du skal spise. Men hver sin gange.

1: En saus sammensatt av japans sitrusfrukt, noe sakelignende, eddik, og fiskesaus av noe slag. Variasjonene av sausen er store. Noen steder har koriander i.

Ja forresten mens jeg er i gang kanskje jeg skal bare fortelle resten også? (more…)

Denne oppskriften skal holde til 4 burgere.

Dette trenger du:
500 g kjøttdeig
1 egg
1 klype salt
1 klype pepper
1 chilli
1 brie(ost)
4 champignoner
70g parmasan

Forberedelser:

Bland sammen kjøttdeig, egg, salt og pepper. Spe på med mel/potetmel
slik at kjøttdeigen får en fast konsistens ala pizzadeig.
Del deigen i to.

Hakk opp chilli og soppen.
Kjøpte du et stykke parmesan, så må du raspe denne opp

Bland parmasan i den ene delen, og chilli i den andre.

Stek opp soppen intill lett gylden farge er oppnådd.

Stek så burgerne tilstrekkelig. Et steke tips er at du tar dem av når
væske siver ut etter to vendinger.
Like før du tar dem av, legg to stykker brie oppå chilli burgerne, samt
soppen oppå parmasan burgerne. Har du mer parmasan, kan det være godt å
drysse litt ekstra oppå.

Tilslutt:

Ta av burgerne, legg på brød og dander med passende garnityr. Spis.