Likevel.net

Det går på moralen løs, denne mangelen på harmoni mellom forventninger og faktiske arbeidsituasjon.

I glødene iver til å ta tak i arbeidslivet, mentalt rustet for ukvemsord og utnytting,  stillte jeg på jobb første dag 10 juni. Forberedt på tilfeldig opplæring og ujevne utfordringer, og langdryge dager hvor jeg snur på kronene mens jeg venter på å bli en del av systemet. Men det har gått som smurt, jeg fikk penner uten å snike meg til det, notisbok og postit allerede første dag, og det er allerede blitt betalt ut et forskudd sånn at jeg skulle ha litt å leve på. Jeg har fått tilganger, og etter to uker har jeg blitt forlatt her. Alene, de andre har ferie. Som i mitt hode betydde at jeg måtte konte vannskelige oppdrag, bli kjent med nederlaget av å ikke ha lært tilstrekkelig, for så måtte la oppdrage ligge til min mer erfarene kollega kommer tilbake.

Idag har jeg behandlet 4 oppdrag. Enkle bitte små. 3 av dem viste seg at de ikke behøvde gjøres likevel. Det går på moralen løs. Og de gir meg en urolig følelse i magen. Arbeidslivet skal nemlig ikke være såher komfortabelt og lett.

Denne blogposten er en del av et brevutveksling mellom meg og MB, student ved Universitetet i Bergen. MB var tilstede på min eksamen nå i vår og spurte et spørsmål det ikke ble tid til å besvare. Brevutvekslingen referer til artikkler det ikke er gjort spesielt rede for og er på det viset et govt utkast til en mer helhetlig tekst. Jeg håper at teksten kan være nyttig for andre som et intressert i temaet, både ved å sette fingeren på noen vanskeligheter og videre lesing. Min uthevelse på spørsmålet.

(more…)

Tok en pause fra skrivingen. Har fått en videresendt post om at dataforeningen skulle ha kunnskapskafé, hvor temaet var sosiale verktøy. Midt i blinken for en faglig pause.

Tanken bak kunnskapskafé er å lage faglige pubtalks. Altså samtale som er ustrukturerte, og drevet av kollektiv tenking.

Det var veldig avslappende og krevende på samme tid. Slik som kollektive tenkeprosesser er, for de utløser en masse tankerekker, men som ikke nødvendigvis blir fullført fordi det sammtidig er tenking utenfor hodet.

Det ble litt snakk om twitter, jeg har ikke helt kastet meg på den bølgen. Lurer på det, kunne vært litt gøy. Jeg ble påminnet noe jeg leste i hagebladet for askøy(?), en oversikt over foredrag i år. “Finnes det hvite roser”. Det var et herlig filisofisk spørsmål.

Tilbake til kunnskapskafén, det var snakk om alt mulig. Mye kjent, det vil si jeg kjente igjen teorien bak, men den var ikke uttalt. Men det er vanlig i slike sammenhenger. Og dte skjønner jeg godt, for referanserammen er forskjellig, i studiesituasjoner vil vi gjerne studere teoriene, i jobbsammenheng vil vi bruke dem.

Stikkord: Lektion.se twitter, uformelle samtaler, fravær av naturlige samtaler i arbeidslandskapet, deling av kunnskaper og verdien av dem. Dessuten ble jeg påminnet å publisere den listen over ord jeg har. Fikk noen nye fine. Så jeg tror jeg lager en fast side på dem, så legger jeg til nye ord når jeg finner alle lappene mine.

Det er/var arbeidslivsdag i dag på det psykologiske fakultet.

Det begynte kl 10. Men ikke alle som skulle ha stand der var der da. Og de som var der var uforberedt. To av selskapene hadde ingen videre misjon med hvorfor de var der. Det ble som en eller annen nevnte i dagens næringsliv “å sette inn stillingsannonser, er ren demonstrasjon over hvor bra bedriften går, ikke for å få tak i noen”. Han sa det i frustrasjon over å ikke få tak i folk. Mens disse to bedriftene ikke var videre intressert. Og den tredje… (more…)

Denne teksten er en sjangerløs komponert tekst, men til bruk på kollokvie eller seminar i faget Ped112 v/ uib våren 2006. Oppgaven jeg har fått er oppfattet som rundt i kantene og kravene er sånn ymse. Derfor er det høyst usikkert for skriveren(forfatteren) hva hun driver på med, og kan resultere i total skivebom.

(more…)

Så Har semestret begynt noe…med grøvlete enn ønsket med det er så. Jeg hadde misforstått oppgaven så jeg dropper denne og begynner heller på den til onsdag. Som ikke er ferdig. Men fikk jobbet med oppgaven i Ped111, som er bra.
Å være syk er teit.

Etter å ha snakket med Ingjerd, Renate og ove har jeg bestemt meg for å legge ut det jeg hadde her likevel, selv om det ikke var helt midt i blinken av oppgaven.

(more…)

Hei her er mitt utkast til oppgaven som skal leveres neste uke i Ped111. Dette er et første utkast. Revideringer kommer garantert. versjon 0.2

Oppgave 1:
Gjør kort rede for noen pedagogisk-filosofiske begreper. Ta
utgangspunkt i en pedagogisk situasjon du husker fra skolen eller din
egen studiesituasjon. Vis hvordan du kan bruke begrepene som redskap
for å analysere denne konkrete situasjonen.
(more…)

Det er ikke alle blogposter som kommer av seg selv. Som blir velformulerte og fine. Så får det bare være, for jeg hadde noen tanker jeg ville ha ned.

Tankene svirrer rundt dette med å være kul. Omsorg. Jeg har i det hele tatt kommet frem til at omsorg og kulhet er omvente proposjonaler. Og at det er helt fint.

Jeg var vikar for en klasse, hvor en av klassens bidragsytere ville vite om ikke de kunne slippe ut litt før. Jeg svarte at de har friminutt når det er friminutt , ikke et minutt før. Eleven konfronterte meg med mine uhyre restriktive holdning med en erklæring at ærlig talt, om jeg holder på slik blir jeg ikke særlig kul, og det måtte jeg jo være. I ren ryggmargsrefleks for slike konflikter holder jeg på mitt standpunkt. Her skal ingen forlate før det er friminutt. Så da ble det jo til at jeg måtte si at jeg ikke trengte å være kul, jeg trengte å følge reglene. Og reglene er som de er av en grunn, ikke for å brytes men fordi det ikke er kult å passe på andres beste. Elever får ikke forlate klasserommet tidlig fordi det skal være en lærer med dem i skolegården.

Ja og så var det noe med denne ukulheten og en kommentar i vg om en mor som kjemper i mot julegavepresset. Sokker til jul er kanskje ikke superkult, iaffal i følge de for skjellige reklamebladene som fyller postkassen nå, men det er nyttig. Og disse ungene som får for mye, får de nyttige gaver? eller får de for mye fordi gavene alle sammen konkurerer om å være den beste aka kuleste gaven, slik at giveren blir “supertante” eller “ynglingsonkel”. For det er et faktum at unger vokser i fra klær fortere en foreldrene får sagt “klesskap”. Og det er et kjedelig faktum at unger kan bare leke med en kanskje to ting av gangen. Så hva med å bytte forholdet, litt leker, kanskje til og med disse kommer fra demsom vet hva ungen liker, har fra før av og hva de ønsker poden skal ha videre. Og så kommer klærne og sokkene, og såpen og alle disse uendelig kjedelige tingene fra kolegaer, venner av mor og far, onkler og tanter og alle andre som gjerne vil vise at de bryr seg. Det er ikke kult, men det er en måte å bry seg om de andre likevel.

Denne teksten ønsker jeg å bruke på seminaret den 10 mai.
(more…)

Begynnende på refleksjonsnotat om norsk hydro. Det er typisk en sammling av tanker og ideer, og forferdelig langt fra ferdig.

Om noen har noen innspill på det at jeg kobbler arbeidsmiljøutfordringer og intern kommunikasjon så si fra, for jeg er ikke sikker på om det faller helt innenfor faget.

(more…)