Likevel.net

Norske helsesider er heslige, lite informative, et veldig barnslig språk og har er et undelig skille mellom helsepersonell og ikke helsepersonell. Forklar meg den som kan, hva meningen er med å ha en egen side hvor du må klikke “ja” eller “nei” for hvorvidt du er helsepersonell eller ikke. Totalt bortkastet.

Er det ikke mulig å skrive en tekst forståelig for den meninge som inneholder referanser og begreper brukt i medisin? Jeg vil tilogmed påstå at det er mulig å fortelle ikke-helseutdannede at det er forhøyet verdier av( minst to av troponin T, I og CK-MB makrører) tegn på at muskelvev har død. At en del vil ikke skjønne detaljene for dette er så sin sak, men forklaringen ligger jo ved.

Jeg vil til og med hevde at å bli presantert med medisinske termer kan gjøre det lettere for pasient og pårørende å spørre og forstå, og for lege og sykepleier å forklare. Klart det tar lengre tid, og du kan ikke skyffle folk på rullebånd. Selv om det er enklere, selv om det føles lettere, og selv om pårørende og pasienter til tider er noen masete uforstående usympatiske kreaturer tildelt to ben og en munn(og ingen ører!), uten realistiske forventninger og bakkekontakt.

Tilbake til norske helsewebsider: det mest slående er at om du for eksempel søker på “gravid” eller “hjerteinnfark” får du opp evigmange svar om kosthold og røyking. Prevantivt kanskje, men hva så etter det? Etter du har både røykt og drukket fått hjerteinfarket og blitt smittet av en eller annen bitteliten basselusk fra den aldeles nydelige rå biffen (Toxoplasma Gondii, E.coli, Staphylococcus aureus, osv). Hva da?

Kanskje om hele dette med kropp og hvordan den fungerer ikke var så preget av hemmelig magi, det vil være lettere å ta et skikkelig valg. Og for all del, det er ikke skadelig å se journalen sin, eller vite hvilke medikamenter du blir gitt. Folk som jobber på sykehus har ikke alltid rett, men de tar heller ikke alltid feil.

Det er litt sensasjonspreg over artikkelen til bt om en mann som lå på sykehuset men måtte ringe 113 . Det hele er litt lite utdypet, men tre stikkord er : han er 75 år gammel, han ba om smertestillende (morfin) men fikk ikke, men var inlagt på en akuttavdeling. Selv sier han at han tror det var fordi de tok han for narkoman å være.

Dette posten burde kanskje være merket faglig sure oppstøt og frustrasjoner. (more…)

På nrk2 går det en aldeles finfin legeserie, House. Om den arrogante men dyktige legen House som hater pasienter og bare tar de spennende mysteriesakene. Det som er så fint med denne er at symptomene og dette mysterie er noe seeren kan ta del i. og For de som er marginalt intressert i anatomi er dte litt spennende siden det er en go del basis ting som er med å mysteriet. Slikt som adrenalin, histamin og andre dagligdagse ting som har obskure kombinasjoner, som jeg ihvertfall ikke er i stand å bedømme om det er fleip eller fakta. Men veldig nøye er det ikke, det er underholdene.

Oh men over til det jeg skulle si, en episode jeg så nylig med en nonne i minnet meg på et ordtak som er russisk: “Be til gud, men ro mot land”.

Var på en butikk, ved hyllen hvor jeg studerte tannkremer og forsøkte å ta en voksen avgjørelse på hva som var best for tennene mine, dukket det opp en liten jente. hun så på meg litt og sa beundrende “du har rosa hår”. Sånn ca en million tanker om hva som var det beste mest pedagogisk korrekte svaret svømte runt lillehjernen, vinneren ble “det kan du også få når du blir større”. Føler meg som en liten gabriel som kommer med det gode budet til små jenter “ja du kan få rosa hår, på ekte”.

denne er hentet frapostsecret.blogspot.com/

Tenk deg at du er på fest, det kommer en fyr bort til deg. Dere drikker litt og prater litt om kjøp og salg av bruktbiler,og sånt. Så peker han bort på en pen ung kvinne i rød stroppekjole og sier “pent brukt, meget driftsikker” og ler litt flåsete. Et lite “herregud for en teiting” i ditt stille sinn og et høfflig smil. Dagen derpå våkner du opp og tenker ikke mer på det. Du åpner så dagen avis og jøss:

(more…)

Det er ikke mulig å ignorere dette. Plastikk kiurgi var über hysj for noen år siden. Ingen skulle vite at Nicloe Kidman har hadt ansiktsløftning. Og michael jackson har et kobbel av pressetalskvinner som skal hevde at han bare fikk en rar sykdom som gjorde han slik. At ‘lill Kim sitt utseende annet hvert år “bare har alltid vært sånn” er det færre med hukommelsen i behold som tror. Likevel er det flere og flere som realiserer sitt “indre jeg” med skapell, butox og silikon.

Det er forresten litt seint å begynner med plastisk operasjonenr når du er 45. For da ser det rart ut når du forsøker “gjenopprette” ditt yngre indre deg. Det er best å være tidlig ute for å skape en god grunn å bygge på. For å fikse på nesen er 15 en god alder, om det er puppene som skal til pers vent til du er 18, for da har dine egene sluttet å vokse og er ikke lengre en komplikator for resultatet.

Dagbladet har skrevet litt om ungdommer og plastisk opperasjon.

Åja, sånn på tampen;
http://awfulplasticsurgery.com/

Jeg ble i går konfrontert med et utsagn jeg har lyst til å hugge inn i stein: “æsj likestilling jenter vil jo ikke at vi skal være like, de prøver jo å lage fordeler for jenter jo” - ukjent kompis av studiekamerat.

Fraværet av menn i likestillingsdebatten og innenfor kjønnsforskning gir et skjevt resultat, det blir kvinnekamp. Å tro at likestillingskamp utført av kvinner vil gi et nøytralt og reflektert syn på hva likestilling er, er å tilegne den gjenomsnittlige kvinner egenskaper jeg vanskelig kan si jeg kjenner meg igjen i.Hvor kommer denne ideen om at kvinner er rettferidge, nøytrale og sloss alltid for alles beste fra?

“We’re a generation of men raised by women. I’m wondering if another woman is really the answer we need. ” En kvinne til å kjempe slagene, trøste, passe på , sy suttekluter, elske, hate , begjære.

Under den første setningen hugget i sten skal det stå: Mamma er gud. Der er ingen gud.

jeg kommer tilstadig tilbake til dette. Beklager for dere som har rss-feed og overhode ikke er intressert i mine tanker og frustrasjoner om emnet.

Sånn syndforlatelsen avlagt, over til det jeg vil si.

Seksualitet, fabelakitg ord. Så energisk og villt. Og litt farlig. Hva er neste ord?

Reklame.

Private aktører.

Det er de neste ordene. Det er en litt ekkel kobbling, for seksualitet i kombinasjon med “private aktører” høres ut som en forfining av prostitusjon og horeri. Men det er ikke fortsettelsen. Fortsettelsen er dette: Kjenn etter hvordan det føles at en privat aktør, skal bestemme over din seksualitet? Ikke bare trendsetter, men regelsetter. Trekke grensene mellom hva som er ok og hva som er galt.

For dem som har hadt et oppgjør med seg selv om leging, lyst, ulyst, fantasi og kropp dette er tanken kanskje ikke noe nytt. Men smak på de ordene sammen en gang til. Seksualitet, reklame og private aktører. I den nye verden, i metropolene er alt lov, ingen grenser for hva som skal blandes sammen. Transmetropolitan. I sverige?

Av og til føler jeg at med feministene og all denne likestillingen males fanden på veggen. Idag så jeg skyggen av den. i en svensk avis her

Likestilling har så lenge vært et klamt krampeaktig tema for meg, er det virkelig så mye mer å pisk ut av den hesten? Med den nye boken “En sexists bekännelser”. Som omhandler likestilling og sjovenisme i svensk bedriftsliv. Ser jeg plutselig hva hender i røde strømper så krampeaktig forsøker å nagle til jorden. Skyggen av et svunnet ideal er blitt til monstrøst kjøtt mellom hendene på dem. Og desverre er det nå noe å måtte kjempe mot. For de som bryr seg …

Kom over denne Whan it feels like for a girl - in virtual worlds

Men å hyle om kvinne-sak for cyber-berter er ikke særlig pop. Det er jo ikke på ekte…

via jill/txt.net

Alle har en eller annen taxi historie. Den gangen de hadde en taxisjofør som ikke viste hvor flyplassen lå og så videre.

Jeg har også noen taxi-historier.
Jeg tar taxi hjem fra byen, det er ikke ubehagelig langt å gå fra byen og hjem om dagen. Men natterstid er de ikke verd ubehaget å gå hjem alene. Jeg betaler lett de 130 kronene det koster å komme meg trygt hjem. Har jeg råd til ølen har jeg råd til taxien.

Ulempen med å ta taxi er køene. Folk får så mye rart for seg når behovet for hvile begynner å melde seg, og med troen på at promille fritar dem for annsvar og skyld kan noen finne på slike ting som å stjele en ambulanse som står i nærheten og personalet er opptatt med å hjelpe en bevistløs mann. True sine medmennesker for å slippe frem i køen, klå på damen forrand for så å forsøke presse seg med når hun skal inn i bilen og hjem.

Taxikøer lar hulemannen ta over.

Menn(det er som regel de) som presser, bøller, klår og er generelt sett ubehagelige blir ikke irettesatt av noen. Det oppstår et stille moralsk vakum runt den som nettopp er blitt senter for oppmerksomheten til mannen som nå tramper rundt på andres grenser.
Flere ganger har jeg opplevd at taxien min blir prajet av fulle menn veivende med 200-lapper eller som presser seg frem. Men noen ganger har jeg frydefullt oppleve at taxisjoføren tar annsvar og rett og slett hiver personen ut av taxien. Samtlige ganger har det vært kvinner bak rattet. Og minst en gang denne damen.

Jeg føler meg langt tryggere i en bil hvor sjoføren er en kvinne eller en mann som kunne vært min far, enn med unge menn. Desverre er det ganske få av dem. Og det ser ut til å bli færre jo mer ubehagelige kundene er. Som er veldig synd, for jo ekklere køen er jo tryggere sjofører trengs det.

Og før du slutter å lese: Gå ikke hjem alene, og slettes ikke når du er full.