Likevel.net

Adferdsforsker Inge bø begynner debatten med å trø i salaten. Han bruker ordet matthetsyndrom, som er veldig likt det som er kjent som Kronisk utmattelsesyndrom, eller ME. Jeg prøver å tro det ikke er dem han mener. For det er jammen en gruppe som gjennomgår nok som det er. Vi kan la de være i fred i denne debatten Hr. Bø vil ha.

Han vil diskutere om ikke ungdommen (nå til dags) er late. Ansvarsløse, og illojale ovenfor felleskapet.  At når de trenger vekking om morgenen for å komme seg opp av senga, at det ikke er fordi skolen er for dårlig men at de selv må ta annsvar. At ungdom nå bruker for mye tid på ting han ikke ser på som slitsomt i det hele tatt.

“Dessuten gir de til kjenne å være langt mer orienter mot penger, moter, klær, fest og underholdning enn foreldregenerasjonen. Jeg viser også til en tilsvarende studie ved NTNU. Funnene viste at dagens ungdom har svakere idealer, er mindre motivert for humanitær innsats, politikk og foreningsliv enn ungdom 40 år tidligere.”

Han innser ikke at å bruke (mye) tid på venner, og de verdiene som ligger mellom venner kanskje er opplevd som fornuftig. At svakere familiebånd gjør at behovet for vennskap er sterkere eller muligens verdien av vennskap i det store og hele er undervurdert.  For hva forventer vi, familiene og ikke minst ungdommene selv; at en 13+ åring skal tilbringe lørdagskvelden med pizza og brettspill sammens med sine yngre søsken og foreldrene? Bruke hele ferien sammens med mor eller far? Nei. Vi rundt dem forventer at ungdommer skal bli mer og mer selvstendige, muligens litt mer en de er klar for, fordi VI er klar for det. Så denne tiden de bruker på mote, fest og underholdning er ikke tilfeldig.  Det handler om hvilke verdier disse tredjedelen setter pris på. At de må vekkes og vekkes, tvinges opp av sengen kanskje ikke egentlig handler om skolen i det hele tatt. Men at de faktisk egentlig velger bort skolen (may-Brit Brekke), det er bare ikke noe gehør for det. Denne tredjedelen, mange av dem gutter er rett og slett ikke intressert i skolen.

Og her er den ekkle innrømmelsen jeg helst ikke vil fortelle familiens tennåring:  Livet er ikke over om han ikke fullfører videregående nå. Han kan fint prioritere vennene sine, bo i håpløse kollektiv som egentlig ikke tar han noen vei, ta jobber han ikke egentlig tjener penger nok til sparing, leve på elendig kost og fremdeles bli en voksen, med venner, barn, inntekt, og senere barnebarn. Respektert av sine nærmeste venner og familie.

Det er hauger av voksne som fullfører senere i livet. Jeg har minst to onkler og en tante med meget lavere utdanningsnivå enn meg. Jeg tror ikke de fullførte vgs eller yrkesskolen, og høyere utdanning? Ikke før passert 30 år i hvertfall. Den ene ser ikke ut til å ville ha en jobb i mer enn 3-4år av gangen. Mulig han har et snev av ad/hd eller bare ren gammeldags kjedsomhet. De har likevel blitt voksne mennesker, med arbeide, barn, barnebarn, inntekt, og respekteres av andre.  Jeg tror ikke Inge Bø hadde turt å si at noen av dem led av latskap. Ungdommer derimot er fritt villt. Fordi vi tør drømme om at de skal være skinnende flotte tinnsoldater, og ballerinaer i dress, som redder verden, pensjonen og fremtiden vår.

Kan det hende det ikke er latskap, men et verdivalg vi er uengie i?

Egentlig burde jeg laget denne bloggposten som et assosiasjonskart, for diskusjonene som er nå henger ikke på greip. Diskusjonen om skolen og de skrekkelige lærene som ikke får gjort det de skal i timene, fordi de ikke har utdanning nok/etterutdanning nok/ makt nok i klasserommet/ karrakterer å bedømme elever etter/karrakterer å måle progresjonen etter/lønn for sin innsats/nasjonale prøver. Jeg lurer jeg på, er det noen som tror på dette sprøytet? At dersom vi innfører karrakterer på (barneskole)elevene og (tvungen)etterutdanning av lærere så fikser vi alle problemer i alle klasserom?

Jeg kan en vits, det er om en statistiker. En statistiker er en som står med beina i isvann og hodet i ovnen og har det gjennomsnittlig helt fint. Jeg tenker det er litt mange sånne i politikken. Sånne som Kutter i den ene enden, og gir rikelig i et annet fat. Gir penger til skolene, og forvent at ut skal det komme rader og rekker av skikkelig gode elever. Ta en liten nedskjæring, og forvent at det ikke har noe å si, for det er jo lærerens egenskaper det står på, rader og rekker av flinke elever skal komme ut. Om det ikke skjer er det fordi læreren mangler etterutdanning. Ja og dessuten om de får et bidrag nå så burde det fikse alt på flekken, rader og rekker av elever skal komme ut av skolen og være kjempeflinke.

Vi andre tenker mest at stabilitet, der ligger nøkkelen. Stabilitet i bidragene til skolen. Lærere som kan stole på at de har en jobb å gå til [1]. En inntekt, et klasserom, elevene, mer enn 3-6 mnd av gangen. At de planene om hvordan et forløp skal være kan legges med en tanke om at etter første klasse, kommer andre klasse, og etter andre klasse kommer tredje klasse, og til sist kommer tiende klasse. At elevene kan få jobbe med et og samme tema over lengre tid. For å se samenhenger, og kjenne grundig til noe.
I tegneserien tommy og tigeren er det noe som heter tommyball. Der endrer reglene seg hele tiden. Og man er aldri helt sikker på hvem som vant, men resultatet er at Tommy har snurret rundt i grusen, med skrubbsår og er litt forvirret. Tigeren er ikke alltid sikker på hvor han er heller. Med tommyball er det alltid noen eller flere som taper, men egentlig ingen som vinner.

Tilbake til det forslaget som er på dagsorden nå. Karrakterer for barneskolen. De som kommer til å klare seg ut av denne endringen (om alle går fra forstanden og stemmer på denne endringen) er de som ikke bryr seg om at det nå er karrakterer i barneskolen. De som har lærere som står an a, som det heter ca midt i landet. De som har lærere som gir blaffen i å trimme elevene i nasjonale prøver, løfter om prestasjonsbasert lønn, og endringer i vurderingen. Reform 94, reform ditt og datt. De lærene som for lengst har skjønt åssn et skjema fulles ut. Og som fremdeles holder på Dewey, Freire, Schiller, Platon. Og bruker tiden på å finne ut hva pedagogikken har å si, om hvordan frigjøre potensialet for den enkelte elev.

1: av 69 treff på “lærer” er 12 med ordet “fast”.