Inni var en liten hilsen fra den vidundelige Priscilla, som ønsket meg en gledelig vår. Hun har sent meg to stykk retro-romantiske magneter fra YvanMica Design,( som forøvrig holder til i mitt gammle nabolag) til å ha på kjøleskapet. Det søte parret som ser på hverandre passer godt sammens med magneten vi har fått fra spillpikene for deltagelse i innsamlingen til ungdomsrommet på Haukeland universitetssykehus.

Kyläsä Puttaan mummun mökisä
Olipa se lysti, että tulit käymäan mummun tykönä. Ethän vain langennu porstuaan tullesa? Sitä jos pahasti lankiaa, niin voi vaikka rumppansa lyyvä johnki. Istunhan nyt niin mummu laittaa sulle kahaveja. Vasta tuosa rännärillä paahon hällällä, niin on tuoreet pöönäkki. Pittää ensin panna tuo vyölinä päälle ja tuukata pöytä. Hajekko nää kant-tuurista hantuukin, niin pyhkästäan pölyt nuista kuppeista ja koltterista. Kylläpä näyttää, että pittää ihan virrauttaaki ne tuosa koolisa.

Jeg sydde det fast på en genser. Det ble egentlig ganske fin, men jeg er spent på hva det egentlig betyr.

Desverre kan jeg ikke si nøyaktige temperaturer og timer, rett og slett fordi kjøttet ovnen og anledningene varierer. Men her er hvordan det gjøres.

Ribbelaging:

Kryddre to dager, minst natten før med mye pepper og litt salt, gni det godt inn i kjøttet. Rutene på toppen skal vises godt fordi pepperet har lagt seg i sporet. Å kryddre svoren oppå har lite for
seg, det er kjøttet du vil nå. Noen særingen pakker litt nellikspiker i det hele. En god variasjon egentlig, men begrens det litt. det kan bli for mye. Min gane sier minst 5 cm mellom spikrene, 10 er fint. Nellik er ikke nødvendig om du gjør arbeidet skikkelig da.

Stek ribba med svorsiden ned i litt vann, slik at det mørke kjøttet blir stekt. Avhengig av temperaturen du velger å steke den på. Om det er på en vanlig søndag er 150-170 grader greit, i noen timer(ca 3-4). Obs, dette er det noen kaller langtidsteking. det er bare tull. Men det er fordi de tror ribbe kan stekes på 225 garder på en time. Det går ann å ta kjøttet fra rått til tilberedt, akkurat på samme måte som ferdipizza. men det er ikke noe å invitere gjester på.

Om det er til jul er langtidsteking på lav temperatur (type 70-100 grader) over natten himmelsk, ypperlig for de som vil ha tidlig middag, men husk å ha litt mer vann i formen da. Da snurrer du bare opp temperaturen når folk blir sulten, og får svoren rett.
For å få svoren som den skal være snur du ribben når den er gjennomvarm. Svoren ser trist ut når du snur den, men så skrur du opp temperaturen og lar alt vannet som er i svoren bli stekt ut av den, fettet bli skikkelig varmt, og det hele blir til porøs svidehud, altså sprø svor. Noen insisterer på å pakke en tallerken under. Ulempen da er at det kan være vanskelig å få det hele til å stekes jevnt. Det er prosessen som har vært som tar fettet ut av saken uansett. Er ikke fettet smeltet til da vil ikke sviingen av svoren hjelpe.

Målet er å steke kjøttet sånn at det blir mørt, og at fettet smelter bort. Steke den sier jeg, ikke koke den. Vanndampet som er å legge aluminiumsfolie over ribba mens den steker slik at det er vanndampen
som blir den avgjørende faktor er en enkel måte å få dyret til å oppnå status som “tilberedt”, men for å få smaken ut av dyret prøv å stek den. Det går fint ann å snikøve seg litt på billig ribbekjøtt.

Så er det svoren. Den skal ideelt sett bli sprø. Om den blir porøs også har du virkelig oppnådd noe. Det gode med svor er konsistensen og lyden. Litt som baconcrisp bare at det smaker godt. Svoren er ikke inkludert fettområdet under. Det er på ingen måte obligatorisk å spise. Og på langtidstekte (min lengtidstekt, og andre sin langtidstekt, altså min kortidstekte) ribber er det for det meste smeltet bort, og etterlater lyst lekkert kjøtt. Som er en virkelig delikatesse.
Dette skjer ikke på resturangdampede vannbadkokte ribber. De har det alt for travelt. Dessuten jukser flere steder med at de damper ribba så tar de en sånn liten flammeblåser som ofte brukes til creme burle
og svir svoren så den blir sprø. Det er forøvirg et greit triks om svoren ikke blir helt som ønsket, men ikke la deg forville til å tro at kokt ribbe er høyden av smak.

Kokt ribbe er margarin og lettbrusversjonen av ribbe. Sett bort fra kallori og kolesterolmålet, for det er mindre i den skikkelige stekte versjonen.

Ps! Sjyen brukes til saus. Om det likevel er masse nok saus, kan litt av fettet tas bort. Resten jevnes litt med maizena/hvetemel. Ingen fløte. Ingen vin. Kanskje noe krydder om du vil, men igjen la hvitløken være. Spisskummin også for den sakens skyld.

Tilbehør er ertestuing, surkål (evt rødkål for de som foretrekker) poteter, og gjerne noen raspede rå gulerøtter som frisker opp det hele. Det kan bli ganske mye tung mat til jul.

Erterstuing er superenkelt å fikse så ikke kjøp den halvkokte smaksforsterker tilsatte versjonen. Legg tørre erter i vann over natten. Kok ertene opp og småkok i litt vann til det er ferdig.
Tilsett litt smør, og litt salt etter gane. Noen vil insistere på erterstuing av ferske erter, la dem det. det er godt det også, om mye søtere. Bare husk den som lager maten bestemmer.

I dag løp jeg etter en høy mann med barnevogn. Nå skal det i mitt forsvar være sagt at menn med barnevog vistnok skal ha den effekten på damer i min alder. Jeg nådde den stakkars mannen igjen ved heisen. Som premie for å kaste verdighet over bord, fikk jeg 30 sekunder med å inspisere den barnevogna, samt notere ned navnet på produsentet. Mannen smilte og gav noen raske beskrivelser på hvorfor han likte vogna. Og viste hvor lett den var å justere håntaket på. Tusen takk høy mann med barnevogn. Jeg tipper du har noe litt festlig å fortelle din kone når du kommer hjem.

Damer blir loco når de er gravide? Myth comfirmed.

Walker, Jill 2003 “Fiction and interaction how clicking a mouse can make you part of a fictional world”
This article is really a PhD work so it is much longer than an article. But the pages about Addressing the reader is worth reading because it talks about what expectations we have to the interaction with the online environment, and the things we take for granted. The article breaks it down into terms that makes it easer to analyse this relation. I add this article into the database with my own assignment in mind. Other who plan top do any analyse of commercial and political ads might have use of this.

Addressing the reader’ Is about how the ‘you’ is used in text. And how this is meant to affect you. The different kinds of ‘you’ is demonstrated in a model. the model contains an analyse of what kind of different actors there is in a text, and in the interaction of the text.
She also speaks of the willing suspension of disbelief. This is a term used to describe what there is a big distance between the real you, and the you in the text (or game). Letting you, pretend to be the text/game you for as long as you want. Taking on a role as the one refered to in the text.

TAGS: Interface, reader, writer

Electronic frontier Foundation. “Fair use frequently asked questions (and answers)”
The EFF electronic frontier foundation is a group who works with and for rights and citizenship in a digital sphere. They are a non-profit organisation and is known for their point of view on copyright. The article is a summary of do and don’t s when it comes to fair use. Fair use is a way of being able to discuss items that is under copyright without paying for it. This right is different from country to country, but as Unites states of America is known to have very aggressive lawyers, knowing what is fair use and what’s not, can be very useful when publishing online at services as Youtube. Do remember that the possibility of what’s fair use is under constant test and trials from very different interest organisations. The interpretation done in this article might be more liberal than others. And the interpretation done is a bit back.
(I messed up the form on some refresh-ting so it got added several times. And my spell check didn’t work in google docs. So I Plan on adding it again.)

Rettberg, Scott. 2007. “Dada redux:Elements of Dadaist Practice in Contemporary Electronic literature”
This article Rettberg takes a look at digital publishing of videos, and remix culture in a art perspective. He compares the remix culture with the dada culture of 1916-1920. The dada culture made anti-art, art that did not fit or was inconsistent with the idea of what art was suppose to be, or how it was to be presented. It was art made for the ones experiencing it, the context and the viewer was important. This features with the dada culture is similar to the remix culture Scott points out. He claims that remix and online videos often are experiences by the public and critics before it is put in an art context of an gallery or exhibition. Even if digital art is later on curated this is not the most significant feature of the art form. Digital culture relation with the concepts or random, collage and abstract is also a significant feature of the art forms.

Tags: context , dada , remix, art
(I did NOT see this article was syllabi before adding it. I know, the opposite of smart.)

(This part is a rant)
The forth of my intended contributions was a book I wanted to order. It was tagged with ethic and image. And I hoped to be about how an image is represented, and some theory about how we experience images, and possible ethical dilemmas in publishing and context of an image or a motive. However the reference is lost to me (I wasn’t signed in when adding it to my list. bah). It is a part of the collection the library needs you to be on campus to actually search through. I’m struggling, I don’t seem to have enough of the right terms to use for search. Or something else is up, because I only get 1, 0 or around 3 hits when I search. And if I knew what I was doing I should probably get more. So I give up for now. Tomorrow is a better day, and I’ll be on campus at least.

Det er vanskelig å vite for eller i mot. Så prøver å gjøre andre ting.

Så jeg ender opp med å kjøpe røyk om de ber om penger til røyk. Røyk er billig nervemedisin for rusmisbrukere. Jeg tenker om de får røyk om de ber om det, skjønner de kanskje at når de ikke får penger til stoff så er det fordi det er fordi jeg (og andre ) ikke vil at de skal gå på stoff.

Jeg kjøper Megafon, men bare på dagtid av mennesker som jeg ikke opplever som veldig ruset. Jeg tenker at det skal være en fordel å føre en rutine i livet, og at de skal oppleve det som en fordel av å ikke være ruset. (jeg sier gjerne at det er hyggelig å se dem ute på formidagen, og har gjerne sånne korte høfflige samtaler). Jeg er alltid venlig når jeg sier nei. Og ja pengene går ofte til stoff, men ikke alle. For penger er ikke penger. Penger som kommer lett går lett, og jeg håper i hvertfall at penger som er tjent hardt føles mer verdifulle.

Ja og så støtter jeg sånn suppekjøkken i russland. Jeg tenker at stabilitet i folk sitt liv gir dem muligheten til å være kreative. Og da tenker jeg ikke sån scrapbook kreativ, men sånn

Det meste henger sammen med to ting, studie og jobb. Det store spørsmålet er egentlig Blir jeg (fulltid eller deltid) student til høsten, får jeg meg (fulltid, deltid, vikariat) jobb?

Forvirringen har i hvertfall avlet en ting bra, jeg har funnet noen nye blogger og sider. Jeg har hatt litt tørke på dette med ekte surfing på nettet. Ekste surfing, altså ikek den vanlige pløyingen igjennom ting du vet finnes , og oppdateringer. Surfing, følge lenker videre og videre uten en bestemt hensikt. Fem høydepunkter er:

1 Mot veggen. Jeg liker sider som handler om Bergen og det som skjer her. Og en av de tingene jeg ser mest av er byrommet, til og fra, til og fra jobb (inntilvidere) og (kanskje) skole. Så da noen har funnet på å dokumentere gatekunst i Bergen ble jeg kjempeglad. Særlig fordi det er vidt favn på det. Ikke bare grafitti, og ikke bare hemmelige gangsterkoder bare for spesielt invidde.

2  Musikk, fant La Roux – in for the kill  Den er vist blitt en sommerhit.
http://open.spotify.com/track/2zHn9VErQcuYohwhUDxT99    spotify:track:2zHn9VErQcuYohwhUDxT99

I’m going in for the kill
I’m doing it for a thrill
Oh I’m hoping you’ll understand
And not let go of my hand

3 Opplysningskontoret. Det vil si jeg tror jeg har vært her før en gang. Men altså tilbake. Det er et fint sted å dra når du glemmer hva hverdagen egentlig handler om, og er litt lei av det.

4 Kvinnekongen tar for seg en plateanmeldelse. Plateanmeldelser er sånn jeg øver meg på å lese.  (Når blir jeg intressert nok til å lese en plateanmeldelse? Jeg bryr meg jo bare om coveret og hvem som anbefalte den likevel). Men jeg kan ikke motstå en strak høyre av og til. Forfriskende.  Men kvinnekongen har noe mer på lager, et kurs i diskursanalyse. Og det er mer snacks.

5 En påminnelse om at alt som står på internett ikke nødvendigvis er sant.  Finnes denne personen egentlig ? og hvordan har det seg at den hun har latt seg intervjue av er konservatine relgiøse aviser? Og kun gjengitt i Vårt Land i norge? Kan det være at det er for å skape (neggative) følelser rundt en lov i danmark som tillater scanning av foster? Hvem vet ikke jeg, Hvem vet, ikke du?

TILFØYELSE: timed publish fungerer ikke sånn somd en skal, denne skulle vært ute torsdag.

Jeg tenker; så står de der. Med hele skrittet til en annen i fjeset. Personen forrand dem sier gjerne ikke noe og venter på at det skal gå over.

Etter noen minutter i stillhet er det kanskje på tide å komme med en konklusjon. De er jo legen, skal de ikke si noe? noe mer enn “ok”. For pasienter vil vel gjerne vite litt mer enn “ok”, det er jo deres kropp, og noen setter i hvertfall pris på at det legen har bedrevet ikke er en hemmelighet. Du står jo der med hånden opp i noen sitt private, så selv om det er jobben din er det ikke hverdagsopplevelse for den andre.  Men hva i alledager sier enn lege da? Noen sekunders grubbling over noe som ikke er for teknisk, eller kan oppleves som en fornærmelse kommer det “du har en litt liten og bakoverlent livmor”.

Ikke det smarteste og velformulerte. Og hadde det ikke vært for at legen har utdannet seg i masse år og praktisert noen etterpå det, så kanskje legen hadde spurt sine legevenner over en øl “hva sier du til pasientene når de er inne til gynokologisk undersøkelse?”.

Kanskje ville han som er nær pensjonsalder svare “jeg pleier si noe beskrivende om livmoren, for eksempel om den er litt liten og bakoverlent. ” Svaret på testene kommer jo senere.