Så ble plommene modne, og det var tid for å dra til stavanger å hjelpe til med høstingen, nå er fryseren full av deilige plommer i mange former. Spesielt favoritten flammefarget plommesyltetøy best på pannekaker. Hemmeligheten er å beholde litt av stenene i syltingen, skallet på plommene, og da ha en søt type.

På veien til stavanger ble jeg en forlovede. Planleggingen er i gang og det er GØY! Det er en hel verden av butikker og dilldall rettet mot jenter av det rosa slaget. Det er skrekkelig gøy å se mengden av kjoler og blomster og variasjoner av alt som hører eller kan høre til et bryllup. Så heng med så skal jeg fortelle.

Men først kan jeg si så mye som at : Datoen er satt, kirke er booket, lokale for dagen og overnatting til gjester på plass. Bryllup er slettes ikke vannskelig å planlegge. Det er bare så skrekkelig mange muligheter. I hvertfall for dem som investerer mye penger i dagen. Sånn sett er begrenset budgjett herlig, det er også grunn for å be andre hjelpe til. Har du en kake? ta den med.

I glødene iver til å ta tak i arbeidslivet, mentalt rustet for ukvemsord og utnytting,  stillte jeg på jobb første dag 10 juni. Forberedt på tilfeldig opplæring og ujevne utfordringer, og langdryge dager hvor jeg snur på kronene mens jeg venter på å bli en del av systemet. Men det har gått som smurt, jeg fikk penner uten å snike meg til det, notisbok og postit allerede første dag, og det er allerede blitt betalt ut et forskudd sånn at jeg skulle ha litt å leve på. Jeg har fått tilganger, og etter to uker har jeg blitt forlatt her. Alene, de andre har ferie. Som i mitt hode betydde at jeg måtte konte vannskelige oppdrag, bli kjent med nederlaget av å ikke ha lært tilstrekkelig, for så måtte la oppdrage ligge til min mer erfarene kollega kommer tilbake.

Idag har jeg behandlet 4 oppdrag. Enkle bitte små. 3 av dem viste seg at de ikke behøvde gjøres likevel. Det går på moralen løs. Og de gir meg en urolig følelse i magen. Arbeidslivet skal nemlig ikke være såher komfortabelt og lett.

Jeg har fått meg jobb.

Tusen takk for blomstene.

MB: Det er jo et felt som intreserer meg ut ifra at jeg alltid har vært fasinert av teknologi og nå studere ped. Jeg spurte vel egentlig fordi jeg mener at digital danning kan oppfattes som et meningsløst begrep. Samtidig ser jeg jo det at det kan brukes for å skille mellom danning i den digitale arena og danning ellers. Men på den andre siden blir jo skillet mellom det virtuelle og det “virkelige” mindre og mindre.

Meg:
Det er så fint at jeg ikke er den eneste som er intressert idette. Det vil si jeg har hatt noen hyggelige samtaler med kristine ludvigsen på master og med rune krumsvik om dette temaet. Men det er litt begrenset på instituttet så jeg søker litt utover. Å ha en bakgrunn i teknologi ser jeg som en fordel for å orientere seg og gjenkjenne tanker rundt det digitale. For ikke snakke om gjenkjenne penget hos den andre.

Over til dette med digital danning:

På den ene siden i noen tradisjoner er Verktøyet eller hvordan du dannes viktig, slik som i fenomenologisk tradisjon fordi det er viktig med hvordan det oppleves for individet. Sånnsett kan jeg akseptere løvlies(I: dannelsens forvandlinger) ide om kyborg, på den andre siden om danningen skal bare være digital. Kan da den dannelsen vi gjør oss ikke gjelde for andre situasjoner? Isåfall er den vits å dannes digitalt så lenge vi har liv som er utenfor og selvstendige i forhold til det digitale? Så er det slik som sosiokulturell tradisjon som sier at vi interagerer med artifakter og på det viset arver vi kunnskaper og måter å tenke på, så vidt jeg vet snakker de ikke egentlig om dannelse. Dannelse som konsept er litt filosofisk og på mange måter behandlet lite praktisk. Det var litt av morroa med Schiller sin teori, den kunne jeg bruke til å peke på en praktisk anvendelse og konsekvens av dannelse. For meg er tanken om hva et grensesnitt er avgjørende for hvorvidt det finnes digital dannelse.

Mitt inntrykk er at mange som har forelsket seg i dette digitale har ikke brukt det aktivt som en del av livet sitt og på den måten ikke forstår hvordan det fungerer. De har hatt et en forskers og muligens en filosofisk blikk på interaksjonen med IKT og dermed gått glipp av selve opplevelsen, og dermed avstanden som finnes i interaksjonen med det digitale. Løkensgaard Hoel snakker om at det er et paradoks med at avstanden gjør folk mer intime. Om du har deltatt på forum og på nett har du kanskje erfart at begrepet intimitet inneholder noe annet. En annen ting med Hoel er at hun ser ut til å gå glipp av dannelsen ved å referere til dette som “interaksjonstil”(interaksjon og læringspotensiale i samtalegrupper på e-post tror jeg artikkelen heter, jeg tror dere har den på pensum i 112 ), og dette med demokrati snakker hun om uten å være det bevist.

Jeg anbefaler deg å lese Jill Walker sin dr oppgave ( http://jilltxt.net/txt/Walker-Fiction-and-Interaction.pdf ) den er litt lang men lettlest. Om ikke annet lese cory doctorow sin “my blog, my outboard brain” ( http://www.oreillynet.com/pub/a/javascript/2002/01/01/cory.html ) og les den med tanken om løvlies kyborg bak i hodet. den er fra 2001 men Doctorow er en aktiv nettbruker og er langt fremme i forholdet sitt med teknologi slik at det han skrev da er enda representativt.

Det vannskelige med begrepet digital danning er hva er danning. Jeg opplevde det som et veldig difust begrep. Danning er “noe” som er forskjellig fra utdannelse og overført fakta.

Kan gjerne serveres med denne vinen , Fontana fredda Nebbiolo 2005

200 g mandler [Du kan bruke hasselnøtter for å få en mindre søt bunn]
200 g sukker
2 stk egg
1 ss Regia Bakekakao [valgfritt]
1 stk appelsin, skallet av den, revet [valgfritt]

Fyll:
200 g Hvit Dronning sjokolade
4 dl kremfløte
3 stk eggeplomme

:Bunn

Mal eller finhakk mandlene, men ikke for masse, sørg for at det er biter ikke pulver. Ujevnt hakket er godt fordi detfinmalte får bunnen til å henge sammen, de grove bitene gir konsistens.

Visp sammen egg og sukker, til en [slapp] eggedosis, denne faller sammen ganske mye når du har resten i. Bland inn mandler, kakao og finrevet appelsinskall. Ha over i en smurt springform [ca. 24 cm. i diameter] og stek bunnen på nederste rille ved 175°C i ca. 25 minutter. Avkjøl på rist, i formen.

:Fyll

Nå til det vannskelige, her er trikset å sørge for at de to første blandingene møter hverandre på rett temperatur, det er relativt lett. Den største utfordringen er å vente på at sjokoladeblandingen skal bli kald nok til at den ikke smelter kremen for da blir kaken litt flat og lite luftig. samtidig så vil den ikke blande seg om den er for kald. rør i sjokoladeblandingen for å kjøle den ned, og holde den flytende.

Smelt sjokoladen i vannbad. Bland eggeplommene sammen med 1/4 av kremfløten og varm opp under omrøring, til det tykner. Avkjøl noe og bland inn den smeltede sjokoladen. Pisk resten av kremfløten til krem, og vend den forsiktig inn i sjokoladeblandingen. Legg den avkjølte kakebunnen på et fat med ringen rundt. Hell blandingen over mandelbunnen, og la kaken stå ca. 1 time i kjøleskap før den serveres. Kaken kan også fryses og serveres som iskake, men ta da kaken ut av fryseren og la tempereres i kjøleskap ca. 1/2 time før den serveres.

:Pynt

Smelt litt mørk sjokolade, vift sjokoladen i 0,3 cm breie striper på kryss og tvers over et bakepapir. La herde. knekk så flak løs og legg langs kanten av sjokolademoussekaken. Den klissete kanten gjør at dette fester seg. Lite tips er å sørge for at flakene i en passende størrelse for kakestykker, for å gjøre det lett å skjære til kakestykkene.

Bacheloroppgaven min var om kunnskapsyn i nettbasert kommunikasjon[1].

1:Jeg må avklare med UIB hva reglene for publisering er før jeg legger den ut.

Jeg er en tilhenger av standarder, spesielt i programvareverdenen. Det kan for eksempel forenkle og stabilisere en kommunikasjonssituasjon. Likevel tør jeg påstå at tanken om å standardisere BYGG er en dårlig ide.

Hva med gjøre bygget i seg selv til et ikon som representerer IKEA, fremfor å insistere på at bygget skal være en(da en) flate å male logoen på.  The british museum (som jeg nylig hadde anledning til å se raskt på og inni) er ikke bare en hall for å oppbevare historiske gjenstander, The harrods er et kjøpesenter som er like mye en turistattraksjon som det er et kjøpesenter, på grunn av blant annet “the egyptian hall”. Ikea kan gjøre noe mer enn å bare være en koloss med billige designmøbler, de kan bygge et landemerke som det går an å vedkjenne seg.

1: Dette skal jeg berette om i første festlige anledning, det er en opplevelse som må beskrives med heftige gestukuleringer og grimaser.