Jeg skal rydde i bloggen. Design er under utprøving. -Men hva skal bloggen inneholde?
Så langt vet jeg at det jeg liker best er de forskjellige oppskriftene mine. Hobbyting og mat altså. I tillegg er det uunngåelig at det havner div datating her, det er jo det jeg driver med.

Ønskelisten er smart å ha her innbiller jeg meg, det kunne jo hende noen kom til å trenge den.

Så før jeg hiver ut alt: er det en spesiell bloggpost jeg burde beholde si i fra. For i påsken skal her ryddes.

Notis til meg selv: denne bloggposten ble publisert fra mobilen, det var ikke så pent med bildet, og å lage linker fungerte dårlig så det ble gjort etterpå.

Jeg skal prøve meg på å lage beholdere av gammle bøker. Klikk.no har en detaljert beskrivelse av hvordan her.

Jeg har snittet ut innmaten, og den trenger jeg ikke. Men det er skjønnlitteratur på matt papir, og vil sikkert være supert til scrapbooking. Så de som vil ha kan få. Alt du trenger gjøre er å gi meg en kommentar, og husk å fyll ut e-postadressen sånn at jeg kan få tak i deg etterpå. Jeg kan sende, også internasjonalt.  En bit er ca 40g og er ca 30 sider.  Fristen er 1 Mai.

Dette er fra boken ‘Sangen om løpende hester’ av Britt Karin Larsen, i tilegg har jeg ‘Herre’ av Niels Fredrik Dahl

1. Utkast på kapittel om flere varianter av delekultur.
Det finnes flere begreper for å beskrive sammarbeid og deling mellom fremmede. Gift economy er en av dem. Dette begrepet omfatter …. [finn artikkel om symbolsk økonomi]

Open source, fri programvare
Et annet uttrykk er open source, eller fri programmvare. Dette har sitt utspring i de akademiske miljøene og programering. I de akademiske miljøene var det å sammarbeide om programvareutvikling en vanlig måte å arbeide på, men dette sto i konflikt til inntjening og eierskapstanken. [litt om Stallman og GNU/linux?] Fri programvare har en lisens som tillater videreutvikkling og deling av kode, forutsettningen er at det som utspringer må videre også ha samme lisens og mulighet for videreutvikling. Denne formen for eierskap gjør at alle som evner og ønsker kan videreutvikle koden etter eget ønske. Koden gjøres tilgjengelig og spres på mange måter, det vanlisgte er å dele den via nettsider, særlig sourceforge er mye brukt. Men andre former slik som å sende kode på diskett eller cd er også brukt, alt avhengig av hva som passer utviklerne best. Det er ingen betingelse at det nye prosjektet tilbakeføres til det orginale stedet [dobbeltsjekk], men det er kutyme blant utviklere at deres utvikling, særlig om det er reperasjoner og kvalitetsikkring av kode, blir tilbakeført slik at andre kan ha nytte av dette. [Noe om forettning basert på fri programvare, fordi det er anneledes enn det som kommer nedenfor]

CC
Tanken om en kultur hvor man bearbeider andres verk og videreutvikler dem, kaller Lawrence lessing for Read-Write culture (RW). Han mener at mennesker ikke bare er konsumenter, men at tekniske muligheter og umuligheter kommer i konflikt med åndsverksloven. Han utviklet derfor et lisensieringsystem for å gjøre det lettere å praktiskere en RW-kultur,Creative Commons (CC). Særlig er det viktig at gjennom dette systemet kan opphavspersonen kommunisere til andre hvilke rettigheter som gis andre. Creative commons er ikke et samfunn, men et rammeverk som tilrettelegger for et verdisett som ligger til grunn for felleskap: å dele. CC finnes i flere varianter, i bunnen ligger det at verket kan deles, og skal krediteres den orginale skaper v/navn, videre er det variasjoner på om det kan brukes i komeriselle samenhenger, eller videreutvikles.

Dele
Å dele eller ikke dele. Det er fordeler med å dele, og der er ulemper. I arbeidsteori snakker agyris og scön om Model I and Model II tenking. [rett referanse? det handler om konsekvenser om å dele, evt ikke dele] Delekultur i bedriftspsykologi.

Nettverk.
[skriv om hva som kjennetenger profesjonelle nettverk, og hvordan disse er forskjellig fra et samfunn, og den delekulturen]

Cathedral/bazaar
[finn bok/artikkel]
Community
[videreutvikle den teksten som allerede er påbegynt.]

Oversatt fra Engelsk er et ‘community’ et samfunn, samfunnsgrupper eller et felleskap. Online communities, er altså felleskap som er basert i aktiviteter over nettet. nettsamfunn minner mye om det Willson (2006 s37-39) )kaller ‘moderne samfunn(sgrupper)’. I moderne felleskap er båndene mellom deltakerne løse, og deltakere er fri til å delta eller trekke seg ut av felleskapet. I motsettning til tradisjonelle felleskap hvor familiære bånd skaper sterke forbindelser, som vanskelig lar seg bryte uten å oppleve sanksjoner av betydning.

Essensen av moderne felleskap følger nettbaserte felleskap, men også nettsamfunn kan ha bård og relasjoner, og konsekvenser. Foreksempel vil fysiske møter være med å forsterke båndene i en gruppe som geocachere på vestlandet. I faggrupper hvor man deltar med fullt navn, slik som del og bruk vil det å bryte ut, elle rikke lengre delta aktiv kunne føre til sanksjoner dersom dette bryter med forventningene de andre i gruppen har. Foreksempel ved at man i andre sammenhenger blir oppfattet som lite engasjert eller relevant.

YY(finn referansen igjen, men nettresurssen er nede) beskriver i sin artikkel at frivillige grupper og dugnadgrupper slik som sportslag og røde kors opplever en ny type frivillige, de profesjonelle frivillige. De som bruker sitt engasjement til å bygge på sin CV og lar aktiviteten være en del av det profesjonelle livet, fremfor en tidfyllende hyggelig fritidsøvelse.

Dette kan sees i sammenligning med aktivitet på det nettbaserte leksikonet wikipedia(.org). Leksikonet er en database bygget på dugnad av frivillige fra hele verden [1]. Bidragene kan være anonyme, mens noen legger mye arbeid i å bidra på prestisjetunge artikkler, slik som realfagene (science) og teknologi. I andre nettsamfunn bygges autoritet og annerkjennelse gjennom deltagelsen, og andre brukere kan se hvor mye hver enkelt har bidratt gjennom flere former for krediteringsystemer. (#hva er poenget mitt her?#)

Marthinsen refererer til Aristoteles inndeling av vennskap, ‘karraktervennskap, gledesvennskap og nyttevennskap’. Karraktervennskap er vennskap over lang tid, slik som gammle venner som man setter pris på i kraft av deres ‘karrakter. Gledesvennskap er underholdene, og kan godt være tilfeldige eller kortvarige. Nyttevennskap er forbindelser enn har fordi det er nyttig, det viktige er at det er gjensidig forståelse for at vennskapet er av den typen (Marthinesen 2009). Moderne felleskap kan både være nyttevenskap og gledesvennskap, det kan være et motsettningsforhold mellom disse, men det trenger ikke være det i et avklart forhold. Balansen i dette er en del av kulturen gruppene har.

(#litt brå slutt, målet er å begynne å snakke om kultur, teori fra arbeidsliv?#)

[1:At hvem som helst kan delta er en overdrivelse fra grunnleggerne og nettsamfunnet side, det er en del uutalte tekniske krav, til nettlinje, datamaskin, og kunnskap om bruk av datamaskin. Det forutsetter dessuten et overskudd av tid, kunnskap om språket, samt evne til å formulere seg korrekt]

Har noen umiddelbare problemstillinger jeg må undersøke:
Kan jeg blogge om det jeg observerer på nettstedet jeg har tenkt å observere? Det er en mulig problem at de som blir observert vil finne det jeg skriver, og reagerer på det. Slik at min observasjon vil gripe inn i situasjonen jeg observerer. Et annet spørsmål er om jeg må orientere nettverket om at jeg skal gjøre en observasjon. Observasjonen er tenkt å være deltagende, og min rolle vil helt klart bli påvirket av dette. [ Mer om dillema med observasjon som metode, men fokus på internett, klipp lim fra oppgaven i fjor høst, der skrev jeg muligens noe fornuftig om dette?]

Påbegynt utkast til å beskrive relasjonen mellom deltagerne i d&b nettverket.

I boken nyttige nettverk skriver Marthinsen om nyttenettverk, eller profesjonelle nettverk. Hun nevner Aristoteles inndeling av vennskap, ‘karraktervennskap, gledesvennskap og nyttevennskap’. Denne inndelingen kan gi et innblikk i hvilken type nettverk D&B er. Selv om deltakerne i nettverket kan ha flere typer roller i forhold til sine kontakter er det nyttedelen som er grunnlaget for nettverket. Nytte nettverk er ment å være nettver hvor “[sett inn sitat av marthinesen side 32]“. Marthinesen legger vekt på at det er viktig i profesjonelle nettverk av rollen og forventningene mellom deltagerne er avklart, også om det er flere roller [se mer s 31-34], nettverkets dillemma er allmenningens tragedie, bare omvendt .

Kjære venner og kjente. Jeg har idag ca treårsdag for tre nyttårsforsett: 1: skaffe et brukbart bilde av meg selv til bruk til profilbilder/avatar. 2: pynte bloggen min litt 3: rydde i bloggen.

Treårsdag betyr jeg har ikke fått til å gjøre dette. Hjelp. Read the rest of this entry »

Tusaen takk til Martin Swartling for hjelp i dag. Fant artikkelen ‘politikere trenger hjelp‘ om Ivar Johansen og KS sitt prosjekt eKommune. Johansen har benyttet seg av den resurssen som felleskapet av lesere knyttet til nettstedet digi.no (en nettavis)er. Johansen har bedt om hjelp til å ta bedre avgjørelser om IKT sattsningen. Det fikk han. I god nettikette har han fulgt opp dette og delt videre resultatet av bidragene. I dette dokumentet står det “Kommuner og fylkeskommuner skal ha etablert flere digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte”.

Dialogen er mulig å tolke som bedre tilbakemeldinger fra sine brukere, som en måte å øke kvaliteten på kommunens tjenester, bedre tilpassing, eller øke kontrollen med hvor vel anvendt kommunens penger er.(..)

Det er ikke bare kommunen som ønsker “bedre dialog” med innbygere, kunder, og klienter. Også kommeriselle aktører har ønsket dette, med langtidsmålet at konatkten skal føre til mer lojal kunder. Slik som chevys taho reklamestunt. (muligens ikke det beste eksemplet?) eller asan, et produkt for intimhygene som lanserte ‘asanmagasinet’ eller de evigmange nyhetsbrevene og konkuransene fra /alle/ tuilbydere av noe som helst, som i den senere tid er blitt å be lesere, brukere og kjøpere om å ‘like’ dem på facebook… Det firmaet som kunne skilte med en fans tilsvarende det wikipedia har, kunne muligens stenge sin reklameavdeling, eller i hvertfall ikke bekymre seg over konkurenter lengre.

Tilbake til del og bruk. De sliter noe med å fenge sitt publikum, som er også deres brukere og bidragsytere. (mer om dette).

Har sloss lenge med å finne ut av hva artikkelen kan brukes til. jeg tror konklusjonen er at den på dette tidspunktet kanskje ikke er så veldig relevant, bare et steg i rettning til å forstå bedre hva som inngår i tanken min om hvem som bidrar til felleskapet og hva jeg mener med kultur og felleskap.

“Predictors of emplyees’ perceptions of knowledge sharing culture.” – Catherine E. Conelly, E. Kevin Kelloway

Denne artikkelen handler om delekultur i bedrifter, selv om det står ‘organisasjon’. Mulig problem. De konkluderer med at det ikke er noen åpenbare kjønnsforskjeller mellom de som deltar (og behersker) en delekultur og de som ikke gjør det.

Må komme tilbake til denne.

Har lest gjennom følgende artikkler:
“crating knowlage sharing culture” – David Gurteen 4 sider.

En veldig nyttig artikkel som ghar en god definisjon på kultur.

“culture is the integrated pattern of human behaviour that includes thougth, speech, actions, and artifacts and depends on man’s capacity to learning and transmitting knowlage to succeeding generations” Oversatt blir det “Kultur er integrerte adferdsmønster inkludert, tenkemåter, tale, handlinger, og artifakter og er avhengig av menneskets kapasitet for å lære og videreføre kunnskap til senrere generasjoner.”.

Denne definisjonen av kultur inkluderer både at kultur er en måte å være på, og at kultur handle rom læring og kunnskap. Overføring av kunnskap, både hva som overføres og hvordan reflekterer verdier innad i kulturen. Nettbaserte felleskap har også kultur, noen måter å handle på er sett på som korrekte, mens andre handlemåter ses på som neggative. Foreksempel er målet med del og bruksiden å dele resursser mellom medlemmene. For å få forståelse av hvorfor noen handler som de gjør må man se på kulturen. Dette nettstedet forsøker å fremme delekultur men undersøkelse av hva som sier, og hvilken adferd som blir satt pris på vil vise om det uttalte målet, å dele, samsvarer med det praktiserte målet.

Gurteen (1999) snakker også om organisasjonskultur, det er kultur som praktiseres over lang tid, “en rigid infrastruktur av ideer”. I organisasjoner utvikles det kultur som overlever utskiftelse av individer, en varig måte å være og handle på.

Gurteen tar også opp forholdet mellom kunnskap og informasjon, dette må jeg undersøke senere opp mot de klassiske begrepene prqaxis, phronesis og episteme. Hva som er kunnskap, og hva som er informasjon er vesentlig for forståelse av hva det er som deles, og sett opp mot problemstillinger slik som opphavsrett. I tilegg legger Gurteen vekt på at det er viktig å dele kunnskap OG informasjon, ikke bare informasjon. Her beveger han seg så vidt borti det agyris og schøn (?) snakker om når det er snakk om arbeidere som ikke deler med andre for å beholde sin egenverdi. (let etter mer om dette, i arb og org bøker)

Gurteen fokuserer på delekultur i organisasjoner, fortrinnsvis organisasjoner som har mål knyttet til økonomisk vinning, kunnskap deles ikke for delingen sin skyld, slik som i del og bruk nettverket. (se gurteens liste over gode grunner for å bedrive kunnskapsdeling).

Gurteen tar opp belønning for å fremme kunnskapsdeling og sier det er en dårlig ide å betale for å dele informasjon og foreslår å helle fjerne hindringene for kunnskapsdeling. Han tar også opp problemer slik som protester og mistillit. Avsluttningsvis skriver han “If implemented well, and if people are trained and educated in its use, [...]” Dette er den hellige gral for tekonologer. En teknologi som effektivt gir den kunnskapen som trengs, men forutsettninger for å oppfylle poensialet i kunnskapsdelingen er urealistiske. Jeg vil påstå urimelige forutsettninger, på grunn av tidligere nevnte problemer i en organisasjon: turn over. Alle ansatte vil ikke til en hver tid være effektive bruker av noe system. Og det vil pågå en konstant forvittring av kunnskapen om kunnskapen, og kulturen vil stadig være i endring.

I teksten “delekulturen i statoil” nevnes to problemer med delekultur: den første er kan man vite/stole på at alle jobber mot samme mål? spesielt vanskelig blir dette i bedrifter hvor informasjon kan være klassifisert. Et annet moment er når informasjonen blir ensidig, ikke gjensidig. Enten det betyr at et fåtall brukere dominerer, eller at noen brukere ikke bidrar bare bruker det de finner. I åpne nettsamfunn som del og bruk vil det alltid være medlemmer som bidrar mindre enn de har nytte selv. Det i seg selv er ikke problematisk, fordi dersom det er 250 medlemmer som deler hver sitt undervisningsopplegg vil det være 249 nye undervisningsopplegg for hver medlem. Problemet oppstår når det er få undervisningsopplegg, eller det er få bidragsytere. Da vil de som bidrar mye ikke ha særlig utbytte av sin deltagelse, og felleskapet risikerer at de beste resurssene går lei og forsvinner. ( skrive noe om allmenningens tragedie her?)

teksten “kvifor internett ikkje løyser alle verdsproblem” var ikke relevant.

I skissen fra høsten 2009 foreslå jeg tre nettsteder som kunne observeres. Men de dekker ikke det jeg vil undersøke så godt lengre, så jeg må finne noe annet.

* Ravelry har blitt et sted å komeriselle aktører promoterer seg (deriblant Dale )

* Ubuntu translation team er jeg veldig usikker på, det ser ikke ut til å være noe sterkt community utover selve oversettelsene, og det er begrenset rom for personlig utfoldelse.

* Engelske wikipedia trenger å få kvalitetsikkret artikklene sine fremmfor nye. Norske wikipedia er preget av oversettelse fra andre språk, særlig engelsk mer en selvstendige bidrag.

Mulige nye grupper å undersøke:

*Lektion.se disse er en vellykket side med sammling av undervisningsopplegg for svenske lærere.

*Del og bruk, en norsk side for å sammle undervisningsopplegg innen ikt i skolen. “Nettverk for alle med interesse for skole, IKT og delingskultur.”

- mulig problem med å bruke del og bruk : http://delogbruk.ning.com/profiles/blogs/informasjon-om-masterstudium Har sendt e-post og spurt om å få lese oppgaven.

Del og bruk er grunnlagt av Ingunn Kjøl Wiig, Lektor ved sandvika vgs, i akershus. Det er uklart om prosjetet mottat noen form for støtte fra Akershus kommune.Men akershus har hatt en stor sattsning på sosiale medier, IKT og opensource / CC i skolen. Del og bruk er et nettverk som pr dd. har 6800 medlemmer. Fant e-posten fra da de bare var 300. den er 25.2.09, det er 14 dager etter at siden ble opprettet.

Utkast på definisjon av delekultur:

En kultur for å bidra med kunnskap inn i et større felleskap uten økonomisk vederlag.

Foreløpig formuering av problemstilling:

“Hva skal til for at delekultur fungerer? For at folk faktisk har lyst til å dele (og føler de får noe igjen for det?)”.

Forskningspørsmål, (hentet fra side 9 i oppgaven fra h09):

*Hva er det uttrykte målet for felleskapet?

*Hva er teknisk mulig å gjøre?

*Hvem er uttalt invitert til å delta?

*Hvem deltar faktisk? / hvem kan faktisk delta.

*Verdier og symbolske resursser tilgjengelig for individer? (foreksempel statussymboler for aktiv deltagelse, tittler, eller variert tilgang på informasjon)

Intervjuspørsmål:

*Hvilke mål har individer for deltagelse?

*Hvordan ser de på sin egen rolle i felleskapet? (les profilen til noen av deltakerne og se om dette er beskrevet noe sted?)

Andre spørsmål som er aktuelle?

Til neste gang:

Prøv å finne den masteroppgaven i en av bibliotekets sine kilder.

Trenger å bli bedre kjent med del & bruk for å finne ut om dette egner seg. -Lag et bidrag. -snakk med grethe eller kristine ludviksen for å høre om hvordan dette fungerer.

På side 8 i thesis står det noe om modern communities (Willson),  skriv utkast på en beskrivelse av hvilken type felleskap som er interessange.

Ha lest artikkler tatt med hjem, og skriv inn kommentarer og resyme av dem.

http://prezi.com/66112/view/