I skissen fra høsten 2009 foreslå jeg tre nettsteder som kunne observeres. Men de dekker ikke det jeg vil undersøke så godt lengre, så jeg må finne noe annet.

* Ravelry har blitt et sted å komeriselle aktører promoterer seg (deriblant Dale )

* Ubuntu translation team er jeg veldig usikker på, det ser ikke ut til å være noe sterkt community utover selve oversettelsene, og det er begrenset rom for personlig utfoldelse.

* Engelske wikipedia trenger å få kvalitetsikkret artikklene sine fremmfor nye. Norske wikipedia er preget av oversettelse fra andre språk, særlig engelsk mer en selvstendige bidrag.

Mulige nye grupper å undersøke:

*Lektion.se disse er en vellykket side med sammling av undervisningsopplegg for svenske lærere.

*Del og bruk, en norsk side for å sammle undervisningsopplegg innen ikt i skolen. “Nettverk for alle med interesse for skole, IKT og delingskultur.”

- mulig problem med å bruke del og bruk : http://delogbruk.ning.com/profiles/blogs/informasjon-om-masterstudium Har sendt e-post og spurt om å få lese oppgaven.

Del og bruk er grunnlagt av Ingunn Kjøl Wiig, Lektor ved sandvika vgs, i akershus. Det er uklart om prosjetet mottat noen form for støtte fra Akershus kommune.Men akershus har hatt en stor sattsning på sosiale medier, IKT og opensource / CC i skolen. Del og bruk er et nettverk som pr dd. har 6800 medlemmer. Fant e-posten fra da de bare var 300. den er 25.2.09, det er 14 dager etter at siden ble opprettet.

Utkast på definisjon av delekultur:

En kultur for å bidra med kunnskap inn i et større felleskap uten økonomisk vederlag.

Foreløpig formuering av problemstilling:

“Hva skal til for at delekultur fungerer? For at folk faktisk har lyst til å dele (og føler de får noe igjen for det?)”.

Forskningspørsmål, (hentet fra side 9 i oppgaven fra h09):

*Hva er det uttrykte målet for felleskapet?

*Hva er teknisk mulig å gjøre?

*Hvem er uttalt invitert til å delta?

*Hvem deltar faktisk? / hvem kan faktisk delta.

*Verdier og symbolske resursser tilgjengelig for individer? (foreksempel statussymboler for aktiv deltagelse, tittler, eller variert tilgang på informasjon)

Intervjuspørsmål:

*Hvilke mål har individer for deltagelse?

*Hvordan ser de på sin egen rolle i felleskapet? (les profilen til noen av deltakerne og se om dette er beskrevet noe sted?)

Andre spørsmål som er aktuelle?

Til neste gang:

Prøv å finne den masteroppgaven i en av bibliotekets sine kilder.

Trenger å bli bedre kjent med del & bruk for å finne ut om dette egner seg. -Lag et bidrag. -snakk med grethe eller kristine ludviksen for å høre om hvordan dette fungerer.

På side 8 i thesis står det noe om modern communities (Willson),  skriv utkast på en beskrivelse av hvilken type felleskap som er interessange.

Ha lest artikkler tatt med hjem, og skriv inn kommentarer og resyme av dem.

http://prezi.com/66112/view/

Nå er det alvor. Januar er forbi,  og i klassisk stil er det på tide å avslutte juleferien og begynne på det store prosjektet: Masteroppgaven. Uten å gå noe videre innom alle grunnene for at jeg ikke allerede er kommet lengre er det på tide å konkludere med at nå må jeg komme i gang. Det er bare så innmarisk vanskelig å bestemme seg, for da er det skrevet i stein og så må jeg gjøre det, selv om jeg føler at det går ad undas.

Jeg har laget en skisse til dette prosjektet for over et år siden, den trenger litt oppdatering.  Mye skjer på et år innen digitale kulturer, som også er grunnen til at det er skremmende å binde seg til et tema.

Jeg har en viss ide om hva det er jeg vil, men hva heter det? Det er mange beslektede begreper og konsepter men det er noen kjennetegn som er viktige for denne anelsen jeg har:

*kultur

*dele

*kunnskap

*stort felleskap

*ikke penger

*nettbasert

Et klassisk eksempel på dette er Open source, programvareutvikling basert på ideen om at alle skal kunne videreutvikle om de vil. Dette snakker Clay Sherkey om i sin bok “here comes everybody” kap 11 ‘promose, tool, bargain’.  Han legger vekt på hvordan internett muliggjør at større grupper en før kan sammarbeide. Og at nettbasert aktivitet klarer å hente ut fordelene av stor felleskap, og fremdeles være nogenlunde effektive, som i utgangspuynktet er et kjennetegn med små grupper.

Dette er spennende fordi en del av fordelen med store grupper en den store variasjonen mellom medlemmene, som gir stopr bredde på kunnskapene. Ulempen emd store grupper er at de er ueffektive, kommunikasjon innad i gruppen og ikke minst utfordringen med å enes om et felles mål er tydelig når man ser på OS: linux finnes i svært mange variasjoner. Ubuntu -den afrikanske, red hat -for bussinesser, gentoo -for de som vil bygge selv, debian -den treige vanntette, osv. Og så er det GNU da…

Et annet relevant begrep er Creatice Commons. Dette er i utgangspunktet et juridisk begrep presantert som en løsning på konflikten mellom den kompliserte lovgivningen rundt eierskap til åndsverk, ønsket om å dele i felleskap på sine egene premisser.

Så er det RW, Read -Write culture, som lawrence lessig snakker om. Om at mennesker er ikke bare konsumenter: de skaper også noe, og det er en del av vår kultur.  Lessig er jurist og ser problemstillingen som en jurist, han fokuserer mye på konflikten mellom komersielle interesser og private interesser. Et sentral problemstilling er remix, og spørsmålet om hvem eier når et åndsverk er basert på et annet, men er betydelig forskjellig fra det?

Henry jenkins skrev noe jeg tenkte en gang var relevant. Bloggen hans er her, jeg får komme tilbake til det senere.

For en del år siden kom jeg over en side som heter lektion.se. Det er en sammleside for lærere innen det svenske skoleverket å dele undervisningsopplegg på. Siden har klart å fremme en delekultur, muligens fordi de klarte å oppnå den kritiske massen relativt fort. De klarte å skaffe seg innhold som var relevant for det publikumet de ønsket seg.

Å få lærere til å dele undervisningsopplegg er en muligens litt merkelig problemstilling, men en som mange lærere jeg har snakket med har presantert. Eierskapet til undervisningsoppleggene er sterke, og det er vanskelig å få til deling. Muligens fordi det er komersielle interesser i undervisningsopplegg, penger å tjene på å skrive lærebøker basert på disse. Mulig det også henger sammen med “om du deler så deler jeg, men først må du dele”. Et utgangspunkt uten tillit til den andre, som vanskelig lar seg løse.  Det finnes en norsk resursside for lærere: del og bruk. Mitt inntrykk er at den hostet en del i begynnelsen og har lite innhold slik at få deler der, og det er en viss skepsis mot denne siden i den kretsen jeg trodde var aktuell. Nå er det en sannhet med visse forbehold: 1: jeg har ikke vært inne på del og bruk på LENGE, 2: de har 6800 brukere 3: det ser ut til å være noe sattsning på dette

Lenker jeg skal jobbe med neste gang:

Lenker:

http://nrkbeta.no/2011/02/05/alt-er-en-remiks/

http://nrkbeta.no/2011/02/06/kvifor-internett-ikkje-loeyser-alle-verdsproblem/

http://mapule276883.pbworks.com/f/Predictors%20of%20employees%20perceptions%20of%20knowledge%20sharing.pdf

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1467-8691.2004.00290.x/abstract

http://www.providersedge.com/docs/km_articles/Creating_a_K-Sharing_Culture_-_Gurteen.pdf

http://www.skyrme.com/updates/u64_f1.htm

http://delogbruk.ning.com/profiles/blogs/deling-mellom-laerere

http://prosjektoppgave-gruppe3.wikispaces.com/4-Delekulturen+i+praksis

Spørsmål å finne ut av:

Hvem driver del og bruk siden?

Det kan se ut som akershus er de som satser og lykkes mest innen deling mellom lærere, muligens knyttet til satsingen på ikt i skolen?

Begreper:

Jeg har i nå etterhvert begynt å tro at snekkere er sånn som tannfeen: kommer bare om du ofrer en tann, og finnes egentlig ikke.

Jeg har etterhvert litt små snekkeroppdrag , eller muligens tømmrer, eller murer hva fader vet jeg? Jeg bor bare her, bygget består av alle delene.

Uansett jeg har litt oppdrag til håndverkere, oppdrag det ikke er krise å få gjort i morgen, men før jul er bra, og noen kan vente til påske om du bare gir meg en skikkelig avtale, og en pris. Men finner jeg disse mytiske håndverkerne? Jeg ser biler suser forbi med lovnader om mennesker med evne til å sette de riktige spirkene i de riktige plankene. Men får jeg tak i dem? Nix.

Jeg legger timer med anstrengelser ned i google, gule sider og et par til mer obskure måter å søke på det store internett: men snekkerne er ikke her. Entrepenører er litt på nett, men de er intressert i operaer, skolebygg og kjøpesenter. Ikke ytterdører.  Men mennesker med evne til å sette inn ny ytterdør med karm, sette opp gipsplater på et loft eller bare rett og slett fortelle meg om trapper: finnes ikke.

Ja jeg har prøvd anbudstorget, mitt anbud, godt jobba, riksanbud og alle andre kvakksalvere som lover å sette meg i kontakt med høyere makter. (Märtha du er neste på listen min!)

Konklusjonen er:

Snekker/tømmrer/murer finnes ikke.

Jeg sparter masse tid og penger på å lære meg yrket selv. (finner hauger av gjør-det-selv instruksjoner)

Det er antagligvis bedre å stille meg på danmarksplass med nett og klubbe for å få tak i dem.

Me and Jen agree:  Red shoes is a must have. And i got none. What have you done to them thinkgeek? I’m not 2 sizes to x-large, they will fit just fine!

Gangen hjemme blir ikke helt bra, jeg endrer stadig på den, men blir ikke fornøyd. Det er egentlig ikke så rart siden gangen har et furupanel jeg hater intenst og malte i akkurat litt feil grønnfarge. Den andre grunnen til at gangen ikke blir bra er at jeg hater at den er der. Jeg vil ha trapp opp til andre etage, ikke gangen sånn som den er nå. Men jeg prøver. Og prøver.

Mitt siste forsøk høres ikke så bra ut egentlig “hva om jeg maler den ene døra med noe sort i det der feltet mitt på?” Men det ble bra syns jeg, så mye forbedring et stykk sort tavle-på-rull kan gjøre med et litt mislykket gangprosjekt.

Har begynt å gi opp å få ting gjort på dagtid. Jeg får være flinkis på kveldstid istede. Utnytte at jeg er b-menneske av natur. Bah, men er halveis i semesteret. Litt til. Og så litt til. Og så eksamen. Så enda en. Og så juleferie. Og når juleferien er i boks er det ikke mer undervisning på meg, -med mindre jeg gjør den selv. Tenkt det?
Ikke mer undervisning, i resten av mitt liv? Da har jeg gjort dette i…nesten 20 år. 19,5 for å være nøyaktig.

Så et år med skriving, og så kan jeg begynne å søke jobber. Jobber jeg vil ha. Jobber jeg har råd til å ha. Så det er fredag i dag, og jeg leser pensum. God helg alle studentforeldre.

In a student of Sience and technology studies, or Digitale Kultur/ Digital cultur.

Not every day is a good reading day. Some days I mostly want to curl up in the sofa, with cacao and watch movies, perhaps with my friends. No TED, no youtube, just comercial movie.

So i challange you : What hollywood (sci fi?) block buster can i watch to get a entertaining introduction to relevant concepts. Do include keywords or key questions, as long they don’t spoil the suprise. And i don’t have to be a hollywood movie, just something available in most videostores in norway, and intresting for non-students too. New comments to allready listet movies are also good.

The matrix: Can we be liberated from the technology/social structures/matrix we live in? Who do we know we are liberated?
Blade runner: Cyborg or human?
Ghost in the shell (manga) : Artificial Intelligens and Cyborgs in relation to humans.

Terminator (1,2,3 ++ ) keywords: technological determinism. skynet.

I allready got a contribution from Sissel Lenvik:

We live in public -  not a hollywood blockbuster, but still a very interesting documentary.

1984 -  — a classic.

A clockwork Orange -  – disturbing film……….

12 monkeys – - a while since I saw this one, but I remember finding it very interesting at the time.

Kitchen stories /salmer fra kjøkkenet Reserchmethode, the absurdity of reserch, and how it can go wrong.

From Elisabeth:

¤ 2001: A Space Odyssey -
One theory of how life on Earth began. Be aware of the black rectangle!
For those who would like more straith forward story set in the same universe, go for the sequel: 2010

¤ THX 1138 -
George Lucas before Star Wars (I take it for granted that Star Wars is on the list)
Big Brother society, heavy conditioning of human behaviour.

¤ Logan’s Run -
Wonderful 70′s flick set in a future that favores youth and beauty – never allowing any of the  citizens to become older than 30.

¤ The Island -
Clones, clones, clones and the rights of conscious clones…

¤ District 9 -
Discussion of class, immigration and integration set in a future where aliens live in closed off ghettos…

¤ Alien 1+2 -
This is great sci-fi action. Man’s against parasitic, fierce, and aesthetically appealing alien(s).

¤ Total Recall -
What is implacted memory and what is real? Arnold will show you the way…

¤ Minority Report -
Yes, it is a commercial ride, but has some elements worth considering: Surveillance of the mind, criminalizing intentions etc.
And look at that woosh-technology!

¤ The Man who Fell to Earth
Interested in some experimental art sci-fi from the 70′s? What David Bowie as an alien coming to earth in search of water…

¤ Spaceballs -
Comic relief. Spaceballs is a somewhat naive parody of Star Wars – Mel Brooks style, nicking elements from several other sci-fi flicks as well. I saw this at 13, and am still in love with it…

From comments:

Dag Erik Vikan:

Cube(1997)
Moon(2009)

Silje:

Demolition Man (Stallone, Bullokk and Snipes), used to be one of my favourites.

Sesongen for utendørs urter er over. Bladene på persillen er begynt å gulne, og dillen har allerede gått i de røde tonene. Gressløken er fremdeles grønn, og bra er det, for jeg er ikke helt klar for å gi opp på ferske urter enda, og den chillien som har hanglet med i hele sommer fortjener en sjangse til.

Årets ide er å kjøpe en urtepottene fra bodum, på tilbud på kitch’n på exhebition.  Vi kjøpte den store, diger sak egentlig, men helt perfekt til hjørnet på kjøkkenbenken. Det der hjørnet som uansett bare sammler rot.

Den store overføringen foregår altså sånn:

Ta plantene inn på dagtid, og plasser de i gang eller annet litt kjølig rom. Slik at de ikke får helt sjokk av varmen inne. La dem stå et døgn. Ideelt sett, jeg kuttet en bit av gressløken fra ute, den ble litt værre å avklimatiser. Jeg tror den tåler det. Så monterer du potten eller alle kunstens regler. Så vidt jeg klarer å forstå fra instruksjonene skal du “sy” trådene i bunnen av pottene, så ta tak i alle stingene og dra i dem til at trådene når ned i vannet Dryss av den gammle jorden av plantene. Plant i ny jord.

Om du bestemmer deg for å la urtene fra matbutikken få et nytt liv må du gjøre følgende:

[1] Plantene må ha en ny potte, sånne urtepotter er best for dette er de bortskjemte barna i flokken.

Disse urtene er alltid plantet for tett, og mugger fort.

[2] Klipp de nesten helt ned. La minst et bladpar være igjen nederst.

[3] Dryss av jord, og napp ut ca halvparten av plantene slik at de gjenværende får bedre plass, og luft.  Det vil si med gressløk trenger du ikke gjøre dette, de kommer i veldig små potter, så når du potter dem om og bare sprer dem litt.

[4] Urter trenger mye gjødsel. Slå opp din type urte på nettet og se hvor ofte de trenger å gjødes. Jeg pleier å stappe en sånn pinne i jorden, og ha litt i vannet hver lønningsdag. Om de får for mye gjødsel blir de trælete. I såfall, bruk mer av planten!

Her har jeg plantet ned, persille, gressløk, bassilikum og i midten en litt veik chilliplante. Dessuten har jeg sådd frø fra årets dill i håp om å rekke å snake på greierne før de går i frø neste gang. De små skiltene er kjøpt på åhlens i vår.

På videregående må du skrive særoppgave. Det skal være en introduksjon til det alvorlige voksenlivet -eller iaffal akademia. Klassekamerater heiv seg løs på det ene tungtveiende litterære verket etter det andre. De modigste gjøv løs på Ibsen eller noe skrevet på nynorsk. Ei som satt to pulter bortenfor meg bestemte seg for å skrive en sammenligning av Ibsens kvinneskikkelser -et prosjekt en master verdig.  Jeg, kjente ikke helt at det var det jeg ville bruke de neste to månedene på, jeg ville mest lese tegneserier. Dette var i 2002, norske tegneserier var ikke en selvfølge. Tegneserier var likevel såppass etablert at en litt oppgitt norsklærer måtte gå med på at joda, det var jo litteratur det også. Jeg troppet opp til obligatorisk oppmøte i stillelesning med et utvalg av Nemi og Karine Haaland. Blikket jeg fikk fra to pulter var ment på en sviker og juksemaker. Det er ikke lov å ha det så gøy med noe så alvorlig.

Det er åtte år siden, jeg er begynt på mitt andre semester på Master i Digitale kulturer. Jeg skal skrive en oppgave om Geocaching denne høsten. Jeg kan nesten kjenne blikket igjen.